Habilitering

Habilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, rettet mot personer som har medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser. Til forskjell fra rehabilitering, som handler om å gjenvinne tapt funksjon, handler habilitering om å utvikle nye ferdigheter og opprettholde eksisterende funksjoner.

Habilitering er aktuelt for barn og voksne med medfødte tilstander som cerebral parese, utviklingshemming, autismespekterforstyrrelser, medfødte syndromer, og tidlig ervervede hjerneskader. Målet er å oppnå best mulig funksjon, selvstendighet og livskvalitet innenfor den enkeltes forutsetninger.

I Norge er habiliteringstjenester organisert i både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Barnehabiliteringstjenesten (HABU) er del av spesialisthelsetjenesten og utreder og følger opp barn med komplekse funksjonsnedsettelser. Voksenhabiliteringstjenesten (HAVO) gjør det samme for voksne.

Kommunen har ansvar for grunnleggende habiliteringstilbud, inkludert fysioterapi, ergoterapi, spesialpedagogikk og koordinering. Pasienter med behov for langvarig habilitering har rett til individuell plan og koordinator.

For fastleger innebærer habilitering å identifisere barn og voksne som trenger habiliteringstjenester, henvise til riktig nivå, og koordinere oppfølgingen lokalt. Fastlegen har ofte en viktig rolle som bindeledd mellom spesialisthelsetjeneste, kommune og familie.

Et barn på 3 år med cerebral parese og forsinket motorisk utvikling følges opp av barnehabiliteringstjenesten (HABU) med barnelege, fysioterapeut og ergoterapeut. Fastlegen koordinerer det kommunale tilbudet med lokal fysioterapi, tilpasset barnehageplass og hjelpemidler. Det utarbeides individuell plan med mål om å utvikle gangfunksjon og selvstendighet i daglige aktiviteter.