NAV

Pasienttilpasset basistilskudd

Den nye behovsbaserte finansieringsmodellen for fastleger fra 2026, der basistilskuddet varierer etter pasientens alder, kjønn og helsetilstand i stedet for å være et flatt beløp per innbygger.

Forklaring

Pasienttilpasset basistilskudd er en ny finansieringsmodell for fastlegeordningen som trer i kraft 1. juli 2026. Modellen erstatter det tradisjonelle flate per capita-tilskuddet med en behovsjustert utbetaling der hver pasient gir et tilskudd basert på forventet ressursbehov.

Tilskuddet beregnes ut fra en knippe-modell der pasientene deles inn i grupper (knipper) basert på objektive kriterier. De viktigste faktorene er alder, kjønn, om pasienten har diagnoser som utløser refusjon for kronisk sykdom (såkalte «egenandelstak-diagnoser»), og historisk bruk av helsetjenester. En 80-åring med KOLS og diabetes vil dermed gi et betydelig høyere basistilskudd enn en frisk 25-åring.

Bakgrunnen for omleggingen er at det flate tilskuddet ikke reflekterte den reelle arbeidsmengden. Fastleger med mange eldre og kronisk syke pasienter fikk samme tilskudd per pasient som leger med unge, friske lister, til tross for langt høyere arbeidsbelastning. Dette bidro til rekrutteringsproblemer og uønsket seleksjon av pasienter.

For den enkelte fastlege betyr omleggingen at praksisøkonomien endres. Leger med tunge lister kan forvente økt basistilskudd, mens leger med lettere lister kan oppleve en reduksjon. Overgangsordninger sørger for at endringene fases inn gradvis over flere år, slik at ingen opplever brå inntektsfall. Fastleger bør gjennomgå sin listesammensetning og vurdere konsekvensene for egen praksis.

Omleggingen er en del av regjeringens handlingsplan for fastlegeordningen og har bred støtte fra Legeforeningen, selv om detaljene i vektingsmodellen fortsatt debatteres.

Viktige punkter

Trer i kraft 1. juli 2026 og erstatter flatt per capita-tilskudd
Tilskuddet vektes etter pasientens alder, kjønn og helsetilstand
Bruker en knippe-modell der pasienter grupperes etter forventet ressursbehov
Leger med tunge pasientlister får høyere tilskudd
Overgangsordninger faser inn endringene gradvis
Del av regjeringens handlingsplan for å styrke fastlegeordningen

Eksempel fra praksis

En fastlege i en distriktskommune har 800 pasienter med høy gjennomsnittsalder og mange kronikere. Under det gamle flate tilskuddet fikk hun likt per pasient som en bykollega med 1 200 unge pasienter. Med pasienttilpasset basistilskudd øker hennes tilskudd med anslagsvis 20 prosent fordi pasientene hennes vektes høyere. Kollegaen i byen får noe lavere tilskudd per pasient, men har til gjengjeld høyere refusjonsinntekter fra konsultasjonsvolum.

Vanlige spørsmål

Når innføres pasienttilpasset basistilskudd?

Modellen trer i kraft 1. juli 2026. Endringene fases inn gradvis med overgangsordninger over flere år, slik at ingen fastleger opplever brå inntektsendringer.

Hvilke faktorer bestemmer tilskuddet per pasient?

De viktigste faktorene er pasientens alder, kjønn, kroniske diagnoser (særlig egenandelstak-diagnoser) og historisk bruk av helsetjenester. Disse kombineres i en knippe-modell som grupperer pasienter etter forventet ressursbehov.

Vil noen fastleger tape på omleggingen?

Leger med overveiende unge og friske pasientlister kan oppleve noe lavere basistilskudd per pasient. Overgangsordninger demper effekten, og disse legene har ofte høyere aktivitetsbaserte refusjoner som kompenserer.