Basistilskudd

Basistilskudd er den faste, pasientlisteavhengige delen av fastlegens inntekt. Tilskuddet utbetales av kommunen til fastlegen for hver innbygger som står på legens pasientliste, uavhengig av om pasienten oppsøker legen eller ikke. Sammen med aktivitetsbaserte refusjoner fra Helfo og egenandeler fra pasienter utgjør basistilskuddet den tredelte finansieringsmodellen for fastlegeordningen.

Historisk har basistilskuddet vært et flatt per capita-beløp, der alle pasienter ga likt tilskudd uavhengig av alder, kjønn eller sykelighet. Satsen har gradvis økt og utgjorde i 2025 rundt 30 prosent av fastlegens samlede inntekt. Regjeringen har som mål å øke basistilskuddets andel for å gi fastlegene mer forutsigbar inntekt og redusere avhengigheten av stykktakstfinansiering.

Fra 2026 erstattes det flate basistilskuddet med et pasienttilpasset basistilskudd, der tilskuddet varierer ut fra pasientens forventede behov for legetjenester. Faktorer som alder, kjønn, kroniske diagnoser og bruk av helsetjenester vektes inn. Denne endringen innebærer at leger med mange eldre og kronisk syke pasienter får høyere tilskudd, mens leger med yngre og friskere lister kan oppleve noe lavere basistilskudd.

For den enkelte fastlege er basistilskuddet avgjørende for praksisøkonomien. Det dekker faste kostnader som husleie, utstyr, personale og IT-systemer, og gir en grunnfinansiering som ikke er avhengig av konsultasjonsvolum. Endringen til pasienttilpasset modell har stor betydning for hvordan fastleger planlegger drift og listelengde.

En fastlege med 1 000 pasienter på listen mottar basistilskudd for hver enkelt pasient. Med det flate tilskuddet ga en 25-åring og en 80-åring med diabetes og KOLS likt tilskudd, til tross for svært ulik ressursbruk. Legen bruker basistilskuddet til å dekke husleie, lønn til helsesekretær og journalsystem, og er avhengig av forutsigbar utbetaling for å planlegge driften.