Remisjon

Remisjon betyr at symptomene på en sykdom har avtatt betydelig eller forsvunnet helt. Begrepet brukes særlig ved kreft, autoimmune sykdommer, psykiske lidelser og andre kroniske tilstander. Det er viktig å forstå at remisjon ikke nødvendigvis betyr helbredelse.

Man skiller mellom to typer: Komplett remisjon betyr at alle tegn på sykdommen er borte ved undersøkelse. Partiell remisjon betyr at sykdommen har gått betydelig tilbake, men det er fortsatt målbare tegn. Ved kreft defineres dette ofte med spesifikke kriterier for tumorstørrelse og markører.

Remisjon kan være varig eller midlertidig. Ved noen tilstander, som revmatoid artritt eller inflammatorisk tarmsykdom, veksler pasienten mellom perioder med remisjon og oppbluss (relaps/tilbakefall). Målet med behandlingen er ofte å oppnå og opprettholde remisjon så lenge som mulig.

For trygdemedisinsk arbeid er remisjonsstatusen viktig. En pasient i remisjon kan ha gjenopprettet arbeidsevne, men mange trenger fortsatt oppfølging og tilrettelegging. Ved kroniske sykdommer med tilbakefallsrisiko bør legeerklæringer til NAV beskrive forventet forløp og risiko for nye sykdomsperioder.

I pasientjournalen noteres remisjonstatus ofte i forbindelse med kontroller: "I remisjon siden [dato]" eller "Partiell remisjon etter kjemoterapi." Dette gir god oversikt over sykdomsforløpet over tid.

En pasient med leddgikt (revmatoid artritt) har vært behandlet med Metotreksat og biologisk medisin i 2 år. Ved kontroll er det ingen hovne ledd, normale blodprøver og pasienten er smertefri. Fastlegen dokumenterer "Klinisk remisjon av revmatoid artritt." Pasienten som har vært 50% sykmeldt ønsker å øke stillingsprosenten, og det planlegges gradvis opptrapping.