Diagnose

Migrene

Tilbakevendende hodepineanfall med moderat til sterk intensitet — kan gi betydelig sykefravær og funksjonsnedsettelse.

Forklaring

Migrene er en primær hodepinelidelse kjennetegnet av gjentatte anfall med moderat til sterk, ofte pulserende hodepine som typisk er ensidig. Anfallene varer 4-72 timer og ledsages ofte av kvalme, oppkast, lys- og lydskyhet. Noen pasienter opplever aura (synsforstyrrelser, sensoriske symptomer) forut for hodepinen.

I ICPC-2 kodes migrene som N89 (Migrene), mens ICD-10 bruker G43 med underkoder for migrene uten aura (G43.0), med aura (G43.1) og kronisk migrene (G43.3). Kronisk migrene defineres som hodepine ≥15 dager per måned i ≥3 måneder, der minst 8 dager har migrenekvalitet.

Behandlingen deles i anfallsbehandling (triptaner, NSAID, paracetamol) og forebyggende behandling (betablokkere, topiramat, amitriptylin, CGRP-hemmere). Forebyggende behandling er indisert ved ≥4 migrenedager per måned eller ved anfallskompleksitet som vesentlig påvirker livskvalitet.

For fastleger er migrene en undererkjent årsak til sykefravær. Pasienter med hyppig migrene kan trenge gradert sykmelding eller tilrettelegging (fleksibel arbeidstid, mulighet for hjemmekontor, skjerming fra sterkt lys). Ved kronisk migrene kan langvarig sykmelding og i sjeldne tilfeller uføretrygd være aktuelt. Dokumenter anfallsfrekvens, varighet, behandlingseffekt og konkret funksjonsnedsettelse.

Viktige punkter

  • Tilbakevendende anfall med moderat til sterk hodepine
  • ICPC-2 N89, ICD-10 G43
  • Kronisk migrene: ≥15 hodepinedager/måned
  • Triptaner til anfallsbehandling, forebygging ved ≥4 dager/måned
  • Undererkjent årsak til sykefravær — tilrettelegging viktig

Eksempel fra praksis

En 40 år gammel kontorarbeider har 8-10 migrenedager per måned tross forebyggende behandling med topiramat. Anfallene gjør henne sengeliggende i 1-2 dager hver gang. Fastlegen dokumenterer anfallsdagbok, behandlingshistorikk og konkret fravær. Gradert sykmelding med hjemmekontor på migrenedager innvilges, og pasienten henvises til nevrolog for vurdering av CGRP-hemmer.

Vanlige spørsmål

Kan migrene gi sykmelding?

Ja, migrene er en legitim sykmeldingsårsak. Akutte anfall kan kreve kortvarig sykmelding. Ved kronisk migrene med hyppige anfall kan gradert sykmelding med tilrettelegging være nødvendig. Dokumenter anfallsfrekvens og -varighet.

Når bør migrene henvises til nevrolog?

Ved diagnostisk usikkerhet, kronisk migrene som ikke responderer på profylakse, behov for CGRP-hemmer-behandling, atypisk presentasjon, eller debut etter 50 år. Pasienter med aura og tilleggsrisikofaktorer bør også vurderes.

Kan migrene gi uføretrygd?

I sjeldne tilfeller, ved kronisk migrene med dokumentert behandlingsresistens og vesentlig funksjonsnedsettelse. NAV krever omfattende dokumentasjon av behandlingsforsøk, anfallsdagbok og funksjonsnivå over tid.

Kom i gang

Spar tid på dokumentasjon

Journalhjelp fyller ut NAV-skjemaer og legeerklæringer automatisk fra journal.