Sykmelding ved migrene
Migrene rammer omtrent 15 prosent av befolkningen og er en betydelig årsak til nedsatt arbeidsfunksjon. For de fleste gir migreneanfall kortvarig funksjonsnedsettelse som håndteres med egenmelding, men ved hyppige anfall, kronisk migrene eller utilstrekkelig anfallsbehandling kan sykmelding bli nødvendig. Utfordringen for fastlegen er å dokumentere den episodiske og uforutsigbare naturen til tilstanden.
Kort svar
Migrene-sykmelding bør telle anfallsdager
Sykmelding ved migrene bør vise hvor ofte anfallene kommer, hvor lenge funksjonstapet varer, hva som er forsøkt av behandling, og om fleksibel tilrettelegging kan redusere fraværet.
- Oppgi anfallsdager per måned og eventuell postdromal tretthet.
- Dokumenter profylakse, anfallsbehandling og medikamentoverforbruk hvis relevant.
- Vurder gradert sykmelding eller fleksibel arbeidstid fremfor full sykmelding når det er mulig.
Skjemaflyt
Fra migrene til utfylt skjema
Bruk diagnoseguiden sammen med hovedsiden for Sykmelding (NAV 08-07-04) når du vil se både diagnosespesifikke råd og hele skjemaets struktur.
Veiledning
Klinisk veiledning
Migrene som sykmeldingsgrunn krever tydelig dokumentasjon av anfallshyppighet, varighet og alvorlighetsgrad. En anfallsdagbok er svært nyttig. Beskriv antall anfallsdager per måned, gjennomsnittlig varighet av hvert anfall, og grad av funksjonsnedsettelse under og mellom anfall. Postdromal fase med tretthet og konsentrasjonsvansker kan vare 1-2 dager etter selve anfallet.
Ved sykmelding for migrene er det viktig å dokumentere at profylaktisk behandling er forsøkt eller pågår. NAV forventer at behandlingsmulighetene er utnyttet. Beskriv tidligere forsøkte og pågående profylaktiske medikamenter (betablokkere, amitriptylin, topiramat, CGRP-hemmere), anfallsbehandling (triptaner, NSAID) og ikke-medikamentelle tiltak.
Gradert sykmelding kan være hensiktsmessig ved hyppig migrene dersom arbeidsplassen kan tilrettelegge for fleksibilitet: mulighet for hjemmekontor på dårlige dager, mørkt rom ved anfall, fleksibel arbeidstid. Full sykmelding er mest aktuelt ved kronisk migrene (over 15 hodepinedager per måned) eller under opptitrering av ny profylakse.
Vurder om arbeidsrelaterte triggere bidrar: langvarig skjermarbeid, dårlig belysning, støy, uregelmessig arbeidstid eller høyt stressnivå. Tilrettelegging av arbeidsforhold kan i seg selv redusere anfallsfrekvensen.
Felttips
Felttips for denne diagnosen
Konkrete råd for hvert felt i skjemaet, tilpasset denne diagnosen.
Diagnose
Bruk N89 (Migrene) og spesifiser type: med/uten aura, kronisk migrene, menstruell migrene. Oppgi anfallsfrekvens og varighet i fritekst. Ved medikamentoverforbrukshodepine, dokumenter dette som tilleggsdiagnose.
Funksjonsvurdering
Beskriv funksjon under anfall (typisk totalt arbeidsuføre) OG mellom anfall (ofte normal, men kan ha postdromal tretthet). Angi antall funksjonstapte dager per måned. Eksempel: «8-10 migrenedager/mnd, 2-3 dager med postdromal tretthet, totalt ca. 12-13 dager med nedsatt funksjon».
Arbeidsevne
Beskriv om pasienten kan utføre arbeid mellom anfall og hva som skjer når anfallet inntreffer på arbeidsplassen. Vurder om uforutsigbarheten i seg selv er et problem (f.eks. ved klientmøter, kirurgi, kjøring).
Tilrettelegging
Foreslå: fleksibel arbeidstid, mulighet for hjemmekontor ved prodromalsymptomer, tilgang til mørkt rom, skjermfilter, begrensning av fluorescerende lys, reduksjon av støyeksponering.
Fallgruver
Vanlige fallgruver
Unngå de vanligste feilene ved utfylling av dette skjemaet.
Sykmelder for migrene uten å dokumentere anfallsfrekvens og behandlingstiltak
Oppgi alltid antall anfallsdager per måned, pågående profylakse og anfallsbehandling. NAV vil vite at behandlingsmulighetene er utnyttet og at sykmeldingen gjelder en tilstand med betydelig funksjonstap.
Overser medikamentoverforbrukshodepine som komorbiditet
Ved daglig eller nær daglig bruk av triptaner eller analgetika (over 10-15 dager/mnd), vurder medikamentoverforbrukshodepine. Dette krever spesiell behandlingstilnærming med seponering og kan begrunne en kort periode med full sykmelding.
Gir full sykmelding ved episodisk migrene med sjeldne anfall
Ved episodisk migrene med få anfallsdager per måned er egenmelding på anfallsdager ofte tilstrekkelig. Full sykmelding reserveres for kronisk migrene, opptitrering av profylakse, eller seponeringsperioder ved medikamentoverforbruk.
Diagnosekoder
Relevante diagnosekoder
Koder du kan bruke ved denne diagnosen.
Varighet
Varighet og gradering
Episodisk migrene (under 8 dager/mnd): Sjelden behov for sykmelding utover egenmelding på anfallsdager. Hyppig episodisk migrene (8-14 dager/mnd): Gradert sykmelding i 2-4 uker under omlegging av profylakse. Kronisk migrene (over 15 dager/mnd): Kan kreve full sykmelding i 2-4 uker ved behandlingsomlegging, deretter gradert. Medikamentoverforbrukshodepine: 1-3 uker full sykmelding under seponering, deretter gradert under ny profylaktisk opptrapping.
FAQ
Spørsmål om sykmelding ved migrene
Har du andre spørsmål? Ta gjerne kontakt på kontakt@journalhjelp.no
Relaterte skjemaer
Samme problemstilling i andre skjemaer
Gå videre til andre skjema- og dokumentasjonsløp der samme diagnose eller kliniske problemstilling ofte dukker opp.
Ordliste
Begreper som hører til denne guiden
Bruk ordlisten når du vil se forklaringer av begreper, krav og dokumentasjon som ofte dukker opp i samme skjema.
Sykmelding
Medisinsk dokumentasjon fra lege som bekrefter at en pasient er arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade.
Gradert sykmelding
Sykmelding der pasienten er delvis arbeidsufør og kan jobbe redusert stillingsandel, vanligvis mellom 20 og 80 prosent.
Funksjonsvurdering
Medisinsk vurdering av hva pasienten kan og ikke kan gjøre fysisk, psykisk og sosialt som følge av sykdom eller skade.
Egenmelding
Melding fra arbeidstaker til arbeidsgiver om fravær på grunn av egen sykdom, uten legeerklæring.
NAV
Norges arbeids- og velferdsforvaltning som administrerer ytelser som sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, foreldrepenger og dagpenger.
Migrene
Tilbakevendende hodepineanfall med moderat til sterk intensitet kan gi betydelig sykefravær og funksjonsnedsettelse.
Relaterte guider
Andre diagnose-guider for dette skjemaet
Se veiledning for andre diagnoser knyttet til dette skjemaet.
Stress og utbrenthet
Sykmelding ved stress og utbrenthet
Etter operasjon
Sykmelding etter operasjon
Hofteproblemer
Sykmelding ved hofteproblemer
Depresjon
Sykmelding ved depresjon
Angst
Sykmelding ved angst
Ryggplager
Sykmelding ved ryggplager
Nakkeplager
Sykmelding ved nakkeplager
Skulderplager
Sykmelding ved skulderplager
Kneplager
Sykmelding ved kneplager
ADHD
Sykmelding ved ADHD
Mage-tarm-plager
Sykmelding ved mage-tarm-plager
KOLS
Sykmelding ved KOLS
Hjertesykdom
Sykmelding ved hjertesykdom
Diabetes
Sykmelding ved diabetes
Svangerskapsrelatert
Sykmelding ved svangerskapsplager
Kreft
Sykmelding ved kreft
Fibromyalgi
Sykmelding ved fibromyalgi
Influensa
Sykmelding ved influensa
Hypertensjon
Sykmelding ved hypertensjon
Astma
Sykmelding ved astma
Irritabel tarm (IBS)
Sykmelding ved irritabel tarm
Endometriose
Sykmelding ved endometriose
Hypothyreose
Sykmelding ved hypothyreose
Søvnproblemer
Sykmelding ved søvnproblemer
PTSD
Sykmelding ved PTSD
Bipolar lidelse
Sykmelding ved bipolar lidelse
Multippel sklerose
Sykmelding ved multippel sklerose
Parkinsons sykdom
Sykmelding ved Parkinsons sykdom
Epilepsi
Sykmelding ved epilepsi
Rus og avhengighet
Sykmelding ved rus og avhengighet
Osteoporose
Sykmelding ved osteoporose
Kronisk nyresykdom
Sykmelding ved kronisk nyresykdom
Frossen skulder
Sykmelding ved frossen skulder
Skulderbursitt
Sykmelding ved skulderbursitt
Tennisalbue
Sykmelding ved tennisalbue
Skiveprolaps
Sykmelding ved skiveprolaps
Isjias
Sykmelding ved isjias
Utmattelse
Sykmelding ved utmattelse
Trokanterbursitt
Sykmelding ved slimposebetennelse i hofte
Meniskskade
Sykmelding ved meniskskade
Kom i gang
Prøv Journalhjelp gratis
14 dagers prøveperiode. Månedlig abonnement. Bare raskere skjemautfylling.