Sykmelding ved hypertensjon

Vel regulert hypertensjon er normalt ikke en sykmeldingsgrunn. Sykmelding er aktuelt i spesifikke situasjoner: nyoppdaget alvorlig hypertensjon (>180/110 mmHg) med behov for rask medikamentell stabilisering, medikamentoppstart med betydelige bivirkninger (svimmelhet, ortostatisme, utmattelse), eller ved hypertensiv krise med organpåvirkning.

Funksjonsvurderingen må beskrive konkret hvordan blodtrykkstilstanden påvirker arbeidsevnen. Det er ikke tilstrekkelig å oppgi et høyt blodtrykksnivå — NAV trenger å forstå funksjonsbegrensningene: «Uttalt svimmelhet ved stillingsskifte grunnet ny medikasjon, kan ikke kjøre bil eller betjene maskiner», «Hodepine og synsforstyrrelser ved blodtrykk >200 systolisk hindrer konsentrasjonsarbeid».

Ved medikamentoppstart eller -endring bør du vurdere kort sykmelding (dager til få uker) mens kroppen tilvenner seg behandlingen. Gradert sykmelding kan være aktuelt dersom bivirkningene delvis begrenser arbeidsevnen, for eksempel ved svimmelhet som gjør bilkjøring uforsvarlig men ikke hindrer kontorarbeid.

Dokumenter blodtrykksnivå, medikamentendringer og bivirkninger. Ved hypertensjon som ledd i metabolsk syndrom med komorbid diabetes, fedme eller nyresykdom, beskriv det samlede funksjonstapt. NAV-rådgivende lege vil vurdere om sykmeldingen er godt nok begrunnet ut fra funksjonsbeskrivelsen.

Medikamentoppstart med bivirkninger: 3-7 dager full sykmelding, sjelden mer enn 2 uker. Hypertensiv krise uten organskade: 1-2 uker til stabilisering. Hypertensiv krise med organskade: Individuelt, ofte 2-6 uker avhengig av type og grad av organskade. Medikamentendring hos pasienter med sikkerhetskritisk arbeid (sjåfører, maskinførere): Inntil 1-2 uker for å bekrefte fravær av svimmelhet og ortostatisme. Stabil, godt regulert hypertensjon krever normalt ikke sykmelding.