Sykmelding ved PTSD

Ved sykmelding for PTSD bør du dokumentere de sentrale symptomklyngene: gjenopplevelser (flashbacks, mareritt), unngåelse (steder, situasjoner eller personer som minner om traumet) og hyperaktivering (søvnforstyrrelser, irritabilitet, skvettenhet, konsentrasjonsvansker). Det er ikke nødvendig å beskrive traumet i detalj. NAV trenger å forstå funksjonstapet, ikke selve hendelsesforløpet.

Funksjonsvurderingen må knyttes til arbeidssituasjonen. Beskriv om pasienten blir trigget av støy, trange rom, fysisk nærhet, konflikter, uniformer, kundekontakt eller andre forhold som er relevante i jobben. Vurder også søvnmangel, dagtretthet og konsentrasjonssvikt dagen etter mareritt eller dårlig nattsøvn. Mange pasienter fungerer betydelig dårligere i arbeid enn de fremstår i en rolig konsultasjonssituasjon.

Gradert sykmelding er ofte aktuelt når pasienten kan fungere i skjermede og forutsigbare oppgaver, men ikke i høyt aktiverende arbeidssituasjoner. Full sykmelding er mest aktuelt ved nylig destabilisering, alvorlige flashbacks, uttalt søvnmangel, høy angstbelastning eller når behandling krever tett oppfølging. Dokumenter alltid om det foreligger behandling eller planlagt behandling, for eksempel traumefokusert terapi, stabiliseringsarbeid, medikamentell behandling eller oppfølging i DPS.

Vurder komorbiditet systematisk. Depresjon, rusproblematikk, kroniske smerter og somatiske stressplager er vanlige tilleggstilstander som kan forsterke funksjonsnedsettelsen og påvirke sykmeldingsbehovet.

Akutt symptomforverring eller retraumatisering: Ofte 2-4 uker full sykmelding før ny vurdering. Moderat symptomtrykk med behandlingsoppstart: Gradert sykmelding i 4-12 uker er ofte hensiktsmessig. Kompleks PTSD eller uttalt komorbiditet kan kreve lengre forløp, men sykmeldingsgraden bør vurderes fortløpende opp mot behandlingseffekt og tilretteleggingsmuligheter.