Sykmelding ved PTSD
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kan gi betydelig og ofte uforutsigbar funksjonsnedsettelse i arbeidslivet gjennom flashbacks, unngåelsesatferd, hyperårvåkenhet og uttalte søvnforstyrrelser. For fastlegen er hovedoppgaven å beskrive hvordan symptomene konkret påvirker arbeidsevnen, uten å gjøre sykmeldingen til en detaljert traumehistorie.
Skjemaflyt
Fra ptsd til utfylt skjema
Bruk diagnoseguiden sammen med hovedsiden for Sykmelding (NAV 08-07-04) når du vil se både diagnosespesifikke råd og hele skjemaets struktur.
Veiledning
Klinisk veiledning
Ved sykmelding for PTSD bør du dokumentere de sentrale symptomklyngene: gjenopplevelser (flashbacks, mareritt), unngåelse (steder, situasjoner eller personer som minner om traumet) og hyperaktivering (søvnforstyrrelser, irritabilitet, skvettenhet, konsentrasjonsvansker). Det er ikke nødvendig å beskrive traumet i detalj. NAV trenger å forstå funksjonstapet, ikke selve hendelsesforløpet.
Funksjonsvurderingen må knyttes til arbeidssituasjonen. Beskriv om pasienten blir trigget av støy, trange rom, fysisk nærhet, konflikter, uniformer, kundekontakt eller andre forhold som er relevante i jobben. Vurder også søvnmangel, dagtretthet og konsentrasjonssvikt dagen etter mareritt eller dårlig nattsøvn. Mange pasienter fungerer betydelig dårligere i arbeid enn de fremstår i en rolig konsultasjonssituasjon.
Gradert sykmelding er ofte aktuelt når pasienten kan fungere i skjermede og forutsigbare oppgaver, men ikke i høyt aktiverende arbeidssituasjoner. Full sykmelding er mest aktuelt ved nylig destabilisering, alvorlige flashbacks, uttalt søvnmangel, høy angstbelastning eller når behandling krever tett oppfølging. Dokumenter alltid om det foreligger behandling eller planlagt behandling, for eksempel traumefokusert terapi, stabiliseringsarbeid, medikamentell behandling eller oppfølging i DPS.
Vurder komorbiditet systematisk. Depresjon, rusproblematikk, kroniske smerter og somatiske stressplager er vanlige tilleggstilstander som kan forsterke funksjonsnedsettelsen og påvirke sykmeldingsbehovet.
Felttips
Felttips for denne diagnosen
Konkrete råd for hvert felt i skjemaet, tilpasset denne diagnosen.
Diagnose
Bruk P82 som hoveddiagnose når kriteriene for PTSD er oppfylt. Det er tilstrekkelig å beskrive at det foreligger en traumatisk hendelse som oppfyller diagnosekriteriene. Unngå unødvendige detaljer om traumet.
Funksjonsvurdering
Beskriv triggere og konkrete konsekvenser i arbeidssituasjonen: «får panikkreaksjon ved høye lyder», «mister konsentrasjonen i flere timer etter flashback», «sover 2-3 timer per natt og klarer ikke sikkerhetskritiske oppgaver».
Arbeidsevne
Vurder om pasienten kan utføre forutsigbare, skjermede oppgaver med lav eksponering for triggere, eller om symptomtrykket gjør også redusert arbeid urealistisk i en periode.
Tilrettelegging
Foreslå konkrete tiltak: skjermet arbeidsplass, fleksibel arbeidstid etter dårlig nattesøvn, unngåelse av kundekontakt eller konfliktfylte situasjoner, mulighet for pauser ved økende aktivering.
Fallgruver
Vanlige fallgruver
Unngå de vanligste feilene ved utfylling av dette skjemaet.
Detaljerer traumet i stedet for å beskrive funksjonstapet
Hold traumehistorien på et overordnet nivå. Bruk plassen på symptomer, triggere, arbeidssituasjon og behandlingsplan. Det styrker både personvernet og kvaliteten på sykmeldingen.
Full sykmelding uten plan for behandling eller tilrettelegging
Dokumenter alltid pågående eller planlagt behandling og vurder om gradert sykmelding eller skjermede oppgaver kan være aktuelt når symptomtrykket avtar.
Undervurderer komorbiditet og søvnproblemer
Kartlegg søvn, depresjon, rusbruk og somatiske stressplager. Det er ofte summen av disse som forklarer arbeidsevnen bedre enn PTSD-diagnosen alene.
Diagnosekoder
Relevante diagnosekoder
Koder du kan bruke ved denne diagnosen.
Varighet
Varighet og gradering
Akutt symptomforverring eller retraumatisering: Ofte 2-4 uker full sykmelding før ny vurdering. Moderat symptomtrykk med behandlingsoppstart: Gradert sykmelding i 4-12 uker er ofte hensiktsmessig. Kompleks PTSD eller uttalt komorbiditet kan kreve lengre forløp, men sykmeldingsgraden bør vurderes fortløpende opp mot behandlingseffekt og tilretteleggingsmuligheter.
FAQ
Spørsmål om sykmelding ved ptsd
Har du andre spørsmål? Ta gjerne kontakt på kontakt@journalhjelp.no
Relaterte skjemaer
Samme problemstilling i andre skjemaer
Gå videre til andre skjema- og dokumentasjonsløp der samme diagnose eller kliniske problemstilling ofte dukker opp.
Ordliste
Begreper som hører til denne guiden
Bruk ordlisten når du vil se forklaringer av begreper, krav og dokumentasjon som ofte dukker opp i samme skjema.
Sykmelding
Medisinsk dokumentasjon fra lege som bekrefter at en pasient er arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade.
Gradert sykmelding
Sykmelding der pasienten er delvis arbeidsufør og kan jobbe redusert stillingsandel, vanligvis mellom 20 og 80 prosent.
Funksjonsvurdering
Medisinsk vurdering av hva pasienten kan og ikke kan gjøre fysisk, psykisk og sosialt som følge av sykdom eller skade.
NAV
Norges arbeids- og velferdsforvaltning som administrerer ytelser som sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, foreldrepenger og dagpenger.
Tilrettelegging
Tilpasning av arbeidsoppgaver, arbeidstid eller arbeidsplass for at ansatte med helseproblemer skal kunne fortsette i arbeid.
Behandlingsplan
Dokumentert plan for pasientens behandling som beskriver tiltak, mål, ansvar og oppfølging over tid.
Relaterte guider
Andre diagnose-guider for dette skjemaet
Se veiledning for andre diagnoser knyttet til dette skjemaet.
Depresjon
Sykmelding ved depresjon
Angst
Sykmelding ved angst
Ryggplager
Sykmelding ved ryggplager
Nakkeplager
Sykmelding ved nakkeplager
Skulderplager
Sykmelding ved skulderplager
Stress og utbrenthet
Sykmelding ved stress og utbrenthet
Kneplager
Sykmelding ved kneplager
Migrene
Sykmelding ved migrene
ADHD
Sykmelding ved ADHD
Mage-tarm-plager
Sykmelding ved mage-tarm-plager
Hofteproblemer
Sykmelding ved hofteproblemer
KOLS
Sykmelding ved KOLS
Hjertesykdom
Sykmelding ved hjertesykdom
Diabetes
Sykmelding ved diabetes
Etter operasjon
Sykmelding etter operasjon
Svangerskapsrelatert
Sykmelding ved svangerskapsplager
Kreft
Sykmelding ved kreft
Fibromyalgi
Sykmelding ved fibromyalgi
Influensa
Sykmelding ved influensa
Hypertensjon
Sykmelding ved hypertensjon
Astma
Sykmelding ved astma
Irritabel tarm (IBS)
Sykmelding ved irritabel tarm
Endometriose
Sykmelding ved endometriose
Hypothyreose
Sykmelding ved hypothyreose
Søvnproblemer
Sykmelding ved søvnproblemer
Bipolar lidelse
Sykmelding ved bipolar lidelse
Multippel sklerose
Sykmelding ved multippel sklerose
Parkinsons sykdom
Sykmelding ved Parkinsons sykdom
Epilepsi
Sykmelding ved epilepsi
Rus og avhengighet
Sykmelding ved rus og avhengighet
Osteoporose
Sykmelding ved osteoporose
Kronisk nyresykdom
Sykmelding ved kronisk nyresykdom
Frossen skulder
Sykmelding ved frossen skulder
Skulderbursitt
Sykmelding ved skulderbursitt
Tennisalbue
Sykmelding ved tennisalbue
Skiveprolaps
Sykmelding ved skiveprolaps
Isjias
Sykmelding ved isjias
Utmattelse
Sykmelding ved utmattelse
Trokanterbursitt
Sykmelding ved slimposebetennelse i hofte
Meniskskade
Sykmelding ved meniskskade
Kom i gang
Prøv Journalhjelp gratis
14 dagers prøveperiode. Månedlig abonnement. Bare raskere skjemautfylling.