Sykmelding ved stress og utbrenthet

Utbrenthet (burnout) er klassifisert under Z73.0 i ICD-10 som en faktor som påvirker helsetilstand, ikke som en sykdom i seg selv. I ICPC-2 brukes oftest P78 (Nevrasteni/surmenage). NAV krever at sykmelding er begrunnet i sykdom som påvirker arbeidsevnen, og ren arbeidsrelatert misnøye eller tretthet er ikke tilstrekkelig. Vurder alltid om pasienten oppfyller kriteriene for depresjon, angstlidelse eller tilpasningsforstyrrelse, som er sykdomsdiagnoser.

Funksjonsvurderingen bør fokusere på kognitive og emosjonelle begrensninger: utmattelse, konsentrasjonsvansker, hukommelsesproblemer, emosjonell labilitet, søvnforstyrrelser og irritabilitet. Beskriv hvordan dette konkret påvirker arbeidsoppgavene, spesielt kognitivt krevende oppgaver, beslutningstaking og mellommenneskelig interaksjon.

Ved utbrenthet er det særlig viktig å adressere arbeidsrelaterte faktorer i samarbeid med arbeidsgiver. Sykmelding alene løser sjelden problemet dersom arbeidsforholdene ikke endres. Anbefal dialogmøte tidlig og vurder om bedriftshelsetjenesten bør involveres. Dokumenter om det er identifiserte belastningsfaktorer på arbeidsplassen.

Habiliteringsplanen bør inkludere stressmestringstiltak, eventuelt psykoterapi, gradvis opptrapping av arbeidsbelastning og konkrete endringer i arbeidssituasjonen. Langvarig full sykmelding uten aktiv plan for endring i arbeidssituasjonen gir sjelden gode resultater.

Initial restitusjonsfase: 2-4 uker full sykmelding for å bryte stresssyklusen. Deretter gradert sykmelding med gradvis opptrapping over 4-12 uker, avhengig av endringer i arbeidssituasjonen. Total varighet typisk 2-4 måneder ved gunstig forløp med arbeidsplassendringer. Ved vedvarende uendrede arbeidsforhold kan forløpet bli vesentlig lengre. Viktig: Sykmeldingsvarighet bør knyttes til konkrete milepæler (dialogmøte, endret arbeidsinnhold) fremfor kalendertid.