Legeerklæring ved stress og utbrenthet

Ved stress og utbrenthet må legeerklæringen skille tydelig mellom arbeidsrelatert belastning som kontekst og den medisinske tilstanden som begrunner funksjonstapet. Utbrenthet alene er ikke en klassisk sykdomsdiagnose i ICPC-2, og du må derfor vurdere om tilpasningsforstyrrelse, depressiv lidelse, angstlidelse, nevrasteni eller annen psykisk/somatisk tilstand best beskriver pasientens funksjonssvikt. Dersom du bruker begrepet utbrenthet, bør det ledsages av en presis klinisk vurdering.

Funksjonsbeskrivelsen bør være konkret: konsentrasjonssvikt, redusert stresstoleranse, søvnsvikt, emosjonell ustabilitet, sammenbrudd i arbeidssituasjoner, hukommelsesvansker, sosial tilbaketrekning og manglende evne til å håndtere tempo, ansvar eller samtidige krav. NAV trenger å se arbeidsrelevante konsekvenser, ikke bare at pasienten føler seg utslitt.

Dokumenter arbeidsrelaterte faktorer som del av årsaksbildet, men ikke som eneste forklaring. Beskriv om det foreligger langvarig høyt arbeidspress, konflikt, rollekonflikt, vaktbelastning eller emosjonelt krevende arbeid, og om arbeidsplassendringer, dialogmøte, bedriftshelsetjeneste eller andre tiltak er forsøkt. L40 bør vise både sykdomsbildet og hvilke rehabiliteringsmuligheter som er realistiske.

Behandlingsplanen er særlig viktig: psykolog eller psykiater ved behov, søvnbehandling, strukturert opptrapping, stressmestring, behandling av komorbid depresjon eller angst, og konkret plan for arbeidsrettet tilbakeføring. Langvarig funksjonstap uten aktiv behandlings- og arbeidsplan svekker erklæringen.

Stressrelatert funksjonssvikt gir ofte grunnlag for AAP-vurdering når plagene har vart i måneder, flere tiltak er forsøkt, og arbeidsevnen fortsatt er betydelig redusert. Varige ytelser krever særlig grundig dokumentasjon av behandlingsforløp, komorbiditet og hvorfor funksjonen ikke forventes å bedres tilstrekkelig med behandling og arbeidsplassendringer.