Legeerklæring ved rus og avhengighet

NAV anerkjenner rusmiddelavhengighet som medisinsk tilstand som kan gi grunnlag for arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Erklæringen bør tydelig skille mellom akutt ruspåvirkning og den kroniske funksjonsnedsettelsen som avhengigheten medfører.

Dokumenter rushistorien: debutalder, type rusmidler, bruksmønster, varighet av perioder med aktivt bruk og rusfrihet. Beskriv tidligere behandlingsforsøk systematisk: avrusning, poliklinisk behandling, døgnbehandling (TSB — tverrfaglig spesialisert behandlingsbehandling), LAR (legemiddelassistert rehabilitering), selvhjelpsgrupper. Oppgi varighet, respons og årsak til eventuelle tilbakefall.

Komorbiditet er regelen snarere enn unntaket: dokumenter psykiatriske tilstander (depresjon, angst, PTSD, personlighetsforstyrrelser, ADHD) og somatiske følgetilstander (leverskade, pankreatitt, nevropati, kognitiv svikt). Oppgi diagnosekoder for alle komorbide tilstander.

Funksjonsvurderingen bør dekke: kognitiv funksjon (hukommelse, eksekutiv funksjon, impulskontroll), emosjonell regulering, sosial fungering, evne til å opprettholde struktur og rutiner, og fysisk helse. Beskriv om pasienten er i stand til å møte på jobb regelmessig og forutsigbart.

Ved LAR: dokumenter stabilitet i behandlingen, oppfølging, dose, eventuelle bivirkninger, og om pasienten er stabilisert nok til å vurdere arbeidsrettet aktivitet.

Rusmiddelavhengighet har ofte et langvarig forløp med tilbakefall. Etter minimum 2-3 års dokumentert behandling (inkludert TSB/LAR) uten vedvarende stabilisering av arbeidsevne, kan varig uføretrygd vurderes. Arbeidsavklaringspenger er ofte aktuelt i lengre perioder under pågående behandling og rehabilitering. Gradert uføretrygd er vanlig der pasienten har noe restarbeidsevne i skjermet eller tilrettelagt arbeid.