Legeerklæring ved nakkeplager

Ved nakkeplager er diagnostisk presisjon viktig. Skille mellom uspesifikke nakkesmerter, cervikal radikulopati, myelopati og posttraumatiske plager som whiplash har stor betydning for prognose, behandling og arbeidsevnevurdering. Dokumenter sykdomsforløp, utløsende hendelse, og om plagene er stabile, fluktuerende eller progressive.

Objektive funn bør beskrives der de finnes: bevegelsesinnskrenkning, nevrologiske utfall, refleksforandringer, sensibilitetsavvik, kraftsvikt, og relevant bildediagnostikk. Men også her er funksjonsvurderingen avgjørende. Beskriv skjermtoleranse, evne til å holde hodet i samme stilling, bilkjøring, søvnforstyrrelser, cervikogen hodepine og eventuell armfunksjon ved utstrålende smerter.

Behandlingshistorikken må være konkret: fysioterapi, trening, medikamenter, manuell behandling, injeksjoner, kirurgisk vurdering eller tverrfaglig smertebehandling. Ved radikulopati eller vedvarende nevrologiske funn bør det fremgå om MR eller spesialistvurdering er gjort eller planlagt.

Arbeidsevnen skal relateres til konkrete krav: langvarig skjermarbeid, kjøring, tunge løft, arbeid over skulderhøyde eller presisjonsarbeid. NAV vil også være opptatt av om tilrettelegging, ergonomiske tiltak og gradert arbeid er forsøkt før langvarige ytelser vurderes.

Uspesifikke nakkeplager gir sjelden grunnlag for varig nedsatt arbeidsevne alene. NAV L40 er mest relevant ved langvarige plager over 6-12 måneder, ved radikulopati med vedvarende nevrologiske utfall, eller når rehabilitering og tilrettelegging ikke gir tilstrekkelig funksjonsbedring.