Legeerklæring ved artrose

NAV vurderer ikke artrose ut fra røntgenfunn alene. Legeerklæringen må vise sammenhengen mellom bildediagnostikk, kliniske funn og reell funksjon i arbeidshverdagen. Dokumenter hvilke ledd som er rammet, sykdomsvarighet, progresjon, og om plagene er ensidige, bilaterale eller generaliserte.

Objektiv dokumentasjon styrker erklæringen: røntgen eller MR med relevant gradering, ortopedisk vurdering ved behov, og kliniske funn som bevegelsesinnskrenkning, krepitasjoner, feilstilling og redusert belastningstoleranse. Men det avgjørende er funksjonsbeskrivelsen: gangdistanse, trappekapasitet, sittetoleranse, ståtoleranse, knele-/huksittetoleranse og behov for hjelpemidler.

Behandlingshistorikken må beskrives systematisk: fysioterapi, styrke- og treningsopplegg, vektreduksjon ved overvekt, analgetika, NSAIDs, injeksjonsbehandling og eventuell kirurgi. NAV vil se at behandlingsmulighetene er vurdert og at det finnes en realistisk plan. Dersom proteseoperasjon er aktuell, må det fremgå om operasjon er planlagt, gjennomført eller vurdert som lite nyttig.

Arbeidsevnen skal relateres til konkrete arbeidskrav. Ved fysisk arbeid er gange, løft, trapper og forflytning ofte det mest begrensende. Ved kontorarbeid er det ofte langvarig sitting, behov for stillingsskifte og nedsatt utholdenhet som gjør full arbeidsdag vanskelig. Vurder om tilrettelegging eller gradert arbeid kan redusere funksjonstapet.

Artrose er en kronisk og ofte progredierende tilstand. NAV L40 er særlig relevant når funksjonstapet har vart over måneder til år, konservativ behandling er forsøkt, og arbeidsevnen fortsatt er betydelig redusert. Etter proteseoperasjon bør funksjonsnivået vurderes på nytt når rehabiliteringen er avsluttet.