Legeerklæring ved osteoporose

Osteoporose i seg selv gir sjelden funksjonsnedsettelse — det er komplikasjonene, primært frakturer, som begrenser arbeidsevnen. NAV forventer derfor dokumentasjon av frakturenes konsekvenser, ikke bare diagnosen.

Dokumenter bentetthet med DXA-måling: T-skår i hofteregion og lumbalcolumna. Osteoporose defineres som T-skår ≤ -2.5. Oppgi eventuell FRAX-skår (10-års frakturrisiko) for å kvantifisere alvorlighetsgrad og prognostisk vurdering.

Frakturhistorikk er sentralt: beskriv antall frakturer, lokalisasjon (vertebrale, hofte, håndledd), tidspunkt og funksjonelle konsekvenser. Vertebrale kompresjonsbrudd er mest relevante for langvarig funksjonstap — de gir kroniske ryggsmerter, høydetap, kyfose, redusert lungevolum og nedsatt mobilitet.

Beskriv kroniske smerter systematisk: lokalisasjon, intensitet (NRS), døgnvariasjon, og effekt på aktivitetsnivå. Kyfose etter vertebrale brudd begrenser fysisk kapasitet og kan gi respiratorisk begrensning.

Dokumenter behandling: kalsium/vitamin D, bisfosfonater (type, varighet), eventuelt denosumab, teriparatid eller romosozumab. Oppgi smertebehandling og eventuell fysioterapi/rehabilitering. Fallforebygging og treningsopplegg bør dokumenteres.

Vurder underliggende årsaker: tidlig menopause, langvarig steroidbruk, hypogonadisme, hyperparathyreoidisme — disse kan ha egne behandlingsimplikasjoner.

Osteoporose er en kronisk tilstand. Frakturrelaterte smerter kan vedvare i måneder til år. Ved vertebrale kompresjonsbrudd med kronisk smertesyndrom og funksjonsnedsettelse etter 1-2 års behandling og rehabilitering, kan varig nedsatt arbeidsevne vurderes. Gradert uføretrygd er vanligst — full uførhet aktuelt ved multiple vertebrale brudd med kyfose og smertesyndrom.