Sykmelding ved rus og avhengighet
Rusmiddelproblematikk kan gi behov for sykmelding både ved akutt destabilisering, ved behandlingsoppstart og i perioder der funksjonen er tydelig redusert av avhengigheten eller følgetilstandene. For fastlegen er det viktig å beskrive funksjon og behandlingsplan nøkternt og medisinsk, ikke moraliserende.
Veiledning
Klinisk veiledning
Sykmelding ved rus og avhengighet bør brukes når det foreligger reell sykdomsrelatert funksjonssvikt: abstinens, behandlingsbehov, kognitiv ustabilitet, søvnforstyrrelser, betydelig psykisk komorbiditet eller somatiske komplikasjoner. Akutt ruspåvirkning i seg selv er ikke et godt sykmeldingsgrunnlag, men avhengighetstilstanden og dens konsekvenser kan være det. Dokumenter derfor tydelig om pasienten er i abstinensfase, nylig utskrevet fra avrusning, i oppstart av LAR eller annen behandling, eller i en ustabil fase med høy tilbakefallsrisiko.
Funksjonsvurderingen bør beskrive evnen til å møte presist, opprettholde struktur, ta imot instrukser, regulere impulser, gjennomføre oppgaver og ivareta sikkerhet. Beskriv også hvordan søvn, angst, depresjon eller somatiske plager påvirker arbeidsdagen. Ved fysisk krevende eller sikkerhetskritisk arbeid er toleransen for ustabil funksjon lav.
Gradert sykmelding kan være aktuelt i stabiliseringsfasen når pasienten deltar i behandling, har noe restfunksjon og kan møte i tilrettelagte oppgaver. Full sykmelding er oftest aktuelt ved abstinens, avrusning, behandlingsoppstart, nylig tilbakefall med betydelig funksjonssvikt eller når komorbiditet gjør arbeid urealistisk i perioden. En tydelig behandlingsplan er avgjørende ved forlengelser.
Bruk nøytralt språk. Beskriv rusmiddelbruk, behandling og funksjon uten moralisering. NAV vurderer sykdom og arbeidsevne, ikke viljestyrke eller motivasjon alene.
Felttips
Felttips for denne diagnosen
Konkrete råd for hvert felt i skjemaet, tilpasset denne diagnosen.
Diagnose
Bruk relevant rusdiagnose, for eksempel P19 eller P18, og oppgi gjerne hovedrusmiddel i fritekst. Beskriv også komorbiditet dersom det er denne som i praksis er mest arbeidsbegrensende.
Funksjonsvurdering
Beskriv struktur, impulskontroll, søvn, konsentrasjon, møteevne og sikkerhet konkret. Eksempel: «klarer ikke møte til avtalt tid etter nattlig bruk», «abstinensplager gir betydelig uro og nedsatt utholdenhet».
Arbeidsevne
Vurder om pasienten kan utføre skjermede oppgaver under tett oppfølging, eller om ustabilitet, abstinens eller komorbiditet gjør arbeid urealistisk. Sikkerhetskritisk arbeid krever særlig varsomhet.
Tilrettelegging
Foreslå tett struktur, faste tider, skjermede oppgaver, oppfølging fra arbeidsgiver/NAV og eventuelt gradvis opptrapping når pasienten er i stabil behandling. Knytt alltid tilretteleggingen til behandlingsplanen.
Fallgruver
Vanlige fallgruver
Unngå de vanligste feilene ved utfylling av dette skjemaet.
Sykmelder uten å beskrive behandling eller plan
Ved rusproblematikk må det fremgå hva som er i gang eller planlagt: avrusning, poliklinisk behandling, LAR, TSB eller tett fastlegeoppfølging. Uten plan blir sykmeldingen lett svak.
Moraliserende språk om motivasjon eller vilje
Bruk medisinsk og nøytralt språk. Beskriv sykdom, funksjon og behandlingsforløp, ikke moralske vurderinger av pasientens valg.
Overser komorbiditet og sikkerhetsrisiko
Kartlegg depresjon, angst, PTSD, søvnforstyrrelser og somatiske komplikasjoner. Vurder også om arbeid med kjøretøy, maskiner eller ansvar for andre er uforsvarlig i nåværende situasjon.
Diagnosekoder
Relevante diagnosekoder
Koder du kan bruke ved denne diagnosen.
Varighet
Varighet og gradering
Avrusning eller tydelig abstinensfase: Ofte 1-3 uker full sykmelding. Stabiliseringsfase med behandlingsoppstart: Gradert sykmelding i 2-8 uker kan være aktuelt dersom pasienten deltar i behandling og arbeidsgiver kan tilrettelegge. Ved alvorlig komorbiditet eller gjentatte tilbakefall kan lengre forløp være nødvendig, men graden bør vurderes tett opp mot behandling og funksjon.
FAQ
Spørsmål om sykmelding ved rus og avhengighet
Har du andre spørsmål? Ta gjerne kontakt på kontakt@journalhjelp.no
Relaterte guider
Andre diagnose-guider for dette skjemaet
Se veiledning for andre diagnoser knyttet til dette skjemaet.
Depresjon
Sykmelding ved depresjon
Angst
Sykmelding ved angst
Ryggplager
Sykmelding ved ryggplager
Nakkeplager
Sykmelding ved nakkeplager
Skulderplager
Sykmelding ved skulderplager
Stress og utbrenthet
Sykmelding ved stress og utbrenthet
Kneplager
Sykmelding ved kneplager
Migrene
Sykmelding ved migrene
ADHD
Sykmelding ved ADHD
Mage-tarm-plager
Sykmelding ved mage-tarm-plager
Hofteproblemer
Sykmelding ved hofteproblemer
KOLS
Sykmelding ved KOLS
Hjertesykdom
Sykmelding ved hjertesykdom
Diabetes
Sykmelding ved diabetes
Etter operasjon
Sykmelding etter operasjon
Svangerskapsrelatert
Sykmelding ved svangerskapsplager
Kreft
Sykmelding ved kreft
Fibromyalgi
Sykmelding ved fibromyalgi
Influensa
Sykmelding ved influensa
Hypertensjon
Sykmelding ved hypertensjon
Astma
Sykmelding ved astma
Irritabel tarm (IBS)
Sykmelding ved irritabel tarm
Endometriose
Sykmelding ved endometriose
Hypothyreose
Sykmelding ved hypothyreose
Søvnproblemer
Sykmelding ved søvnproblemer
PTSD
Sykmelding ved PTSD
Bipolar lidelse
Sykmelding ved bipolar lidelse
Multippel sklerose
Sykmelding ved multippel sklerose
Parkinsons sykdom
Sykmelding ved Parkinsons sykdom
Epilepsi
Sykmelding ved epilepsi
Osteoporose
Sykmelding ved osteoporose
Kronisk nyresykdom
Sykmelding ved kronisk nyresykdom
Kom i gang
Prøv Journalhjelp gratis
Ingen binding. Ingen kredittkort. Bare raskere skjemautfylling.