Sykmelding ved kneplager

Ved kneplager er presis diagnostikk viktig for sykmeldingsvurderingen. Meniskskader, korsbåndrupturer, patellofemoral smerte og gonartrose har svært ulik prognose og behandlingsforløp. Klinisk undersøkelse bør inkludere ligamenttester, menisktester og vurdering av hevelse, bevegelighet og gangmønster.

Funksjonsvurderingen bør fokusere på gange, trappegang, stående arbeid, knebelastende stillinger (kneling, huking) og evne til å bære/løfte. Dokumenter om pasienten bruker hjelpemidler (krykker, ortoser) og hvor langt pasienten kan gå. For kontorarbeidere er kneproblematikk sjeldnere sykmeldingsgrunn, med mindre reiseveien er problematisk.

Ved akutt meniskskade eller korsbåndskade bør du vurdere akutthenvisning til ortoped dersom det er mekanisk blokade, stor hevelse eller uttalt instabilitet. MR er indisert for å avklare omfanget av skaden. Preoperativt og postoperativt rehabiliteringsprogram påvirker sykmeldingsvarighet betydelig.

Ved kronisk gonartrose er sykmeldingsbehovet ofte relatert til perioder med forverring (akutt på kronisk). Langvarig sykmelding er sjelden løsningen. Vurder heller varig tilrettelegging av arbeidsoppgaver, hjelpemidler og eventuell gradert sykmelding i forverringsfaser.

Akutt meniskskade (konservativ): 1-4 uker avhengig av arbeidets krav. Artroskopisk meniskkirurgi: Kontorarbeid etter 1-2 uker, fysisk arbeid etter 4-8 uker. Fremre korsbåndrekonstruksjon: 2-4 uker kontorarbeid, 4-6 måneder tungt fysisk arbeid. Gonartrose (forverring): 1-2 uker full, deretter gradert med tilrettelegging. Kneprotese: 6-12 uker kontorarbeid, 3-6 måneder fysisk arbeid.