Sykmelding ved epilepsi
Epilepsi kan gi behov for sykmelding både på grunn av selve anfallene og på grunn av ettervirkninger, sikkerhetsbegrensninger og bivirkninger av behandling. For fastlegen er det særlig viktig å beskrive anfallstype, postiktal funksjon og hvilke arbeidsoppgaver som er uforsvarlige eller umulige i pasientens nåværende situasjon.
Skjemaflyt
Fra epilepsi til utfylt skjema
Bruk diagnoseguiden sammen med hovedsiden for Sykmelding (NAV 08-07-04) når du vil se både diagnosespesifikke råd og hele skjemaets struktur.
Veiledning
Klinisk veiledning
Ved sykmelding for epilepsi må du dokumentere mer enn at pasienten «har hatt anfall». Beskriv anfallstype, hyppighet, om bevisstheten påvirkes, om det foreligger aura, og hvor lenge pasienten er kognitivt eller fysisk satt ut etterpå. Postiktal tretthet, hodepine, konfusjon eller Todd-parese kan gjøre at arbeidsevnen er redusert også dagen etter anfall.
Sikkerhetsvurderingen er sentral. Epilepsi påvirker arbeidsevnen særlig i yrker med kjøring, maskinbetjening, arbeid i høyden, alenearbeid eller ansvar for andre. En pasient kan ha god funksjon mellom anfall, men likevel være midlertidig helt ute av stand til å utføre bestemte typer arbeid på en forsvarlig måte. Dette bør beskrives tydelig i sykmeldingen.
Gradert sykmelding kan være aktuelt når anfallene er sjeldne, arbeidsgiver kan tilrettelegge, og hovedproblemet er redusert kapasitet eller bivirkninger av antiepileptika. Full sykmelding er oftest nødvendig ved nydiagnostisert epilepsi under utredning, ved nylig anfallsøkning, etter alvorlige generaliserte anfall, eller når medikamentjustering gir tretthet, svimmelhet eller kognitiv påvirkning.
Dokumenter alltid oppfølging hos nevrolog, pågående medikasjon og eventuelle kjørerestriksjoner dersom disse påvirker arbeidssituasjonen. Ved forlengelser bør du beskrive om anfallskontrollen bedres eller om behandlingsforsøk fortsatt pågår.
Felttips
Felttips for denne diagnosen
Konkrete råd for hvert felt i skjemaet, tilpasset denne diagnosen.
Diagnose
Bruk N88 som hoveddiagnose. Oppgi anfallstype, om bevisstheten påvirkes og eventuell kjent utløsende faktor. Hvis diagnosen ikke er endelig avklart, beskriv at pasienten er under nevrologisk utredning.
Funksjonsvurdering
Beskriv både funksjonen under anfall og etter anfall: «postiktal konfusjon i flere timer», «uttalt tretthet dagen etter», «kan ikke kjøre eller være alene med maskiner». Dette er ofte mer relevant enn diagnosen alene.
Arbeidsevne
Vurder arbeidets sikkerhetskrav konkret. En pasient med sjeldne fokale anfall kan klare skjermet kontorarbeid, men ikke kjøring eller sikkerhetskritisk arbeid. Beskriv dette tydelig.
Tilrettelegging
Foreslå tilrettelegging som bortfall av kjøring, ingen arbeid i høyden, faste rutiner som støtter søvn, skjermet arbeid uten sikkerhetsansvar og fleksibilitet etter anfall eller medikamentjustering.
Fallgruver
Vanlige fallgruver
Unngå de vanligste feilene ved utfylling av dette skjemaet.
Dokumenterer ikke postiktal funksjon eller sikkerhetsrisiko
Beskriv hvor lenge pasienten er ute av stand til å arbeide etter anfall, og hvilke oppgaver som er uforsvarlige. Dette er sentralt for NAVs vurdering av arbeidsevne.
Overser bivirkninger av antiepileptika
Tretthet, svimmelhet og kognitiv treghet kan være minst like funksjonsbegrensende som selve anfallene. Dokumenter medikamentendringer og bivirkninger separat.
Langvarig full sykmelding uten plan for nevrologisk oppfølging
Ved vedvarende sykmelding bør det fremgå at pasienten følges opp nevrologisk, at utredning eller behandlingsjustering pågår, og at graden vurderes fortløpende.
Diagnosekoder
Relevante diagnosekoder
Koder du kan bruke ved denne diagnosen.
Varighet
Varighet og gradering
Nydiagnostisert epilepsi eller nylig anfallsøkning: Ofte 2-6 uker full sykmelding under utredning og behandlingsoppstart. Etter alvorlige anfall med uttalt postiktal fase kan kortere full sykmelding etterfølges av gradert sykmelding. Ved stabil anfallskontroll men vedvarende bivirkninger eller sikkerhetsbegrensninger er gradert sykmelding og tilrettelegging ofte mer aktuelt enn full sykmelding.
FAQ
Spørsmål om sykmelding ved epilepsi
Har du andre spørsmål? Ta gjerne kontakt på kontakt@journalhjelp.no
Relaterte skjemaer
Samme problemstilling i andre skjemaer
Gå videre til andre skjema- og dokumentasjonsløp der samme diagnose eller kliniske problemstilling ofte dukker opp.
L40 · NAV 08-07-08
Legeerklæring ved epilepsi
Epilepsi
SPK uførepensjon · SPK S030-BM
SPK uførepensjon ved epilepsi
Epilepsi
KLP uførepensjon · KLP U130
KLP uførepensjon ved epilepsi
Epilepsi
TT-kort · TT-kort
TT-kort ved epilepsi
Epilepsi
Pleiepenger · Pleiepenger
Pleiepenger ved epilepsi hos barn
Epilepsi hos barn
Ordliste
Begreper som hører til denne guiden
Bruk ordlisten når du vil se forklaringer av begreper, krav og dokumentasjon som ofte dukker opp i samme skjema.
Sykmelding
Medisinsk dokumentasjon fra lege som bekrefter at en pasient er arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade.
Gradert sykmelding
Sykmelding der pasienten er delvis arbeidsufør og kan jobbe redusert stillingsandel, vanligvis mellom 20 og 80 prosent.
Funksjonsvurdering
Medisinsk vurdering av hva pasienten kan og ikke kan gjøre fysisk, psykisk og sosialt som følge av sykdom eller skade.
NAV
Norges arbeids- og velferdsforvaltning som administrerer ytelser som sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, foreldrepenger og dagpenger.
Tilrettelegging
Tilpasning av arbeidsoppgaver, arbeidstid eller arbeidsplass for at ansatte med helseproblemer skal kunne fortsette i arbeid.
Behandlingsplan
Dokumentert plan for pasientens behandling som beskriver tiltak, mål, ansvar og oppfølging over tid.
Relaterte guider
Andre diagnose-guider for dette skjemaet
Se veiledning for andre diagnoser knyttet til dette skjemaet.
Depresjon
Sykmelding ved depresjon
Angst
Sykmelding ved angst
Ryggplager
Sykmelding ved ryggplager
Nakkeplager
Sykmelding ved nakkeplager
Skulderplager
Sykmelding ved skulderplager
Stress og utbrenthet
Sykmelding ved stress og utbrenthet
Kneplager
Sykmelding ved kneplager
Migrene
Sykmelding ved migrene
ADHD
Sykmelding ved ADHD
Mage-tarm-plager
Sykmelding ved mage-tarm-plager
Hofteproblemer
Sykmelding ved hofteproblemer
KOLS
Sykmelding ved KOLS
Hjertesykdom
Sykmelding ved hjertesykdom
Diabetes
Sykmelding ved diabetes
Etter operasjon
Sykmelding etter operasjon
Svangerskapsrelatert
Sykmelding ved svangerskapsplager
Kreft
Sykmelding ved kreft
Fibromyalgi
Sykmelding ved fibromyalgi
Influensa
Sykmelding ved influensa
Hypertensjon
Sykmelding ved hypertensjon
Astma
Sykmelding ved astma
Irritabel tarm (IBS)
Sykmelding ved irritabel tarm
Endometriose
Sykmelding ved endometriose
Hypothyreose
Sykmelding ved hypothyreose
Søvnproblemer
Sykmelding ved søvnproblemer
PTSD
Sykmelding ved PTSD
Bipolar lidelse
Sykmelding ved bipolar lidelse
Multippel sklerose
Sykmelding ved multippel sklerose
Parkinsons sykdom
Sykmelding ved Parkinsons sykdom
Rus og avhengighet
Sykmelding ved rus og avhengighet
Osteoporose
Sykmelding ved osteoporose
Kronisk nyresykdom
Sykmelding ved kronisk nyresykdom
Frossen skulder
Sykmelding ved frossen skulder
Skulderbursitt
Sykmelding ved skulderbursitt
Tennisalbue
Sykmelding ved tennisalbue
Skiveprolaps
Sykmelding ved skiveprolaps
Isjias
Sykmelding ved isjias
Utmattelse
Sykmelding ved utmattelse
Trokanterbursitt
Sykmelding ved slimposebetennelse i hofte
Meniskskade
Sykmelding ved meniskskade
Kom i gang
Prøv Journalhjelp gratis
14 dagers prøveperiode. Månedlig abonnement. Bare raskere skjemautfylling.