Diagnose
Epilepsi
Nevrologisk sykdom med vedvarende tendens til epileptiske anfall. Diagnosen bygger på anfallsforløp og klinisk utredning.
Forklaring
Epilepsi er en nevrologisk sykdom med vedvarende tendens til epileptiske anfall. Et enkelt anfall er ikke alltid epilepsi. ILAEs kliniske definisjon omfatter minst to uprovoserte eller reflektoriske anfall med mer enn 24 timers mellomrom, ett slikt anfall med høy gjentakelsesrisiko, eller et diagnostisert epilepsisyndrom. Ved ett anfall er risikokriteriet minst 60 prosent sannsynlighet for nye anfall de neste ti årene.
Utredningen bygger på sykehistorie og anfallsbeskrivelse, med EEG og andre undersøkelser etter problemstillingen. Epilepsi kan gi ulike anfallstyper og funksjonsbegrensninger. ICPC-2 bruker N88. I ICD-10 er G40 hovedkategorien, med underkoder for nærmere klassifikasjon.
Behandling tilpasses epilepsitype og den enkelte pasient. Legemidler brukes ofte; ved utilstrekkelig effekt kan spesialist vurdere andre behandlingsmuligheter. Anfallskontroll og prognose varierer, og en generell prosentandel kan ikke forutsi utfallet for én person.
Førerkortkravene avhenger av førerkortgruppe, anfallstype og forløp. Det finnes ulike regler for diagnostisert epilepsi og enkeltstående anfall. Legen informerer om at kjøring ikke er tillatt når helsekravet ikke er oppfylt. Antas dette å vare mer enn seks måneder, skal melding sendes til Statsforvalteren med kopi til pasienten. Bruk gjeldende førerkortveileder og nødvendig nevrologisk vurdering.
Arbeidsevne vurderes ut fra funksjon, behandling, sikkerhetskrav og muligheten for tilrettelegging. Dokumenter faktiske anfall, ettervirkninger, relevante bivirkninger og konkrete begrensninger. Diagnosen alene avgjør ikke retten til uføretrygd. NAV vurderer blant annet varig nedsatt inntektsevne, medisinsk årsak og gjennomført hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak. Dokumenter individuell funksjon, behandlingsresultater og forventet utvikling.
Viktige punkter
- Ett anfall er ikke alltid epilepsi
- ICPC-2 N88; ICD-10 G40 med underkoder
- Utredning og behandling tilpasses individuelt
- Førerkortkrav avhenger av gruppe og anfallsforløp
- Arbeid og støtteordninger vurderes ut fra funksjon og egne vilkår
Eksempel fra praksis
Illustrasjon: En pasient med dokumentert epilepsi får nye anfall. Legen kartlegger forløpet, vurderer oppfølging og gjeldende førerkortkrav og dokumenterer virkningen på arbeidsoppgavene. Eventuell sykmelding eller erklæring bygger på den konkrete funksjonen og behandlingsplanen.
Vanlige spørsmål
Kan epilepsi gi uføretrygd?
Diagnosen alene avgjør ikke retten til uføretrygd. NAV vurderer blant annet varig nedsatt inntektsevne, medisinsk årsak og gjennomført hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak. Dokumenter individuell funksjon, behandlingsresultater og forventet utvikling.
Hva er legens ansvar ved epilepsi og førerkort?
Førerkortkravene avhenger av førerkortgruppe, anfallstype og forløp. Det finnes ulike regler for diagnostisert epilepsi og enkeltstående anfall. Legen informerer om at kjøring ikke er tillatt når helsekravet ikke er oppfylt. Antas dette å vare mer enn seks måneder, skal melding sendes til Statsforvalteren med kopi til pasienten. Bruk gjeldende førerkortveileder og nødvendig nevrologisk vurdering.
Hvordan utredes mistanke om epilepsi?
Sykehistorie og anfallsbeskrivelse er sentralt. Nevrologisk utredning kan omfatte EEG, bildediagnostikk og andre undersøkelser. Funnene må vurderes samlet; én test alene fastsetter ikke diagnosen.
Neste steg
Fra Epilepsi til dokumentasjon
Se koblede skjemaoversikter og vurder dokumentasjonsbehovet i den aktuelle saken.
Kom i gang
Spar tid på dokumentasjon
Journalhjelp fyller skjemautkast med dokumenterte opplysninger og viser kildene i journalen.