Epilepsi

Epilepsi er en kronisk nevrologisk tilstand karakterisert av gjentatte uprovoserte epileptiske anfall. Et epileptisk anfall skyldes synkron, overdreven elektrisk aktivitet i hjernebarken. Diagnosen krever minst to uprovoserte anfall med >24 timers mellomrom, eller ett uprovosert anfall med høy risiko for flere.

I ICPC-2 kodes epilepsi som N88 (Epilepsi), mens ICD-10 bruker G40 med underkoder basert på anfallstype (fokal, generalisert) og syndrom. Utredning inkluderer EEG, MR cerebrum og blodprøver for å identifisere årsak og type.

Behandlingen er primært medikamentell med antiepileptika. Førstevalg avhenger av anfallstype — lamotrigin og levetiracetam er vanlige førstevalg. Over 70 prosent oppnår anfallsfrihet med medikamenter. Ved behandlingsresistent epilepsi kan epilepsikirurgi, vagusnervestimulator eller ketogen diett vurderes.

For fastleger har epilepsi viktige implikasjoner utover det rent medisinske. Førerkortvurdering er lovregulert — anfallsfrihet i minimum 12 måneder kreves for personbil. Arbeidsrestriksjoner gjelder for yrker med sikkerhetskrav (høydearbeid, maskinarbeid, nattarbeid alene). Disse faktorene kan føre til behov for omplassering, omskolering eller i verste fall uføretrygd. Legeerklæringen bør dokumentere anfallstype, frekvens, medisinering og konkrete yrkesmessige begrensninger.

En 30 år gammel elektriker diagnostiseres med fokal epilepsi etter to anfall med bevissthetsreduksjon. Fastlegen melder fra om førerkortvurdering, dokumenterer at pasienten ikke kan arbeide i høyden eller med strøm under anfallsrisiko, og sykmelderer midlertidig. I legeerklæringen for NAV beskrives yrkesmessige begrensninger og behov for omplassering eller omskolering. Etter 12 måneder anfallsfrihet på lamotrigin revurderes førerkortet.