Medisin

Ortopedi

Medisinsk spesialitet som utreder og behandler sykdommer og skader i bevegelsesapparatet, ofte med kirurgi som ett av flere mulige tiltak.

Neste steg

Fra Ortopedi til dokumentasjon

Når begrepet er relevant for trygdemedisin eller attester, bør neste steg være riktig skjema, presis funksjonsbeskrivelse og en klar dokumentasjonsflyt.

SkjemaHenvisning ved kneplagerGå fra begrepet til feltene legen faktisk må fylle ut i skjemaet.

SkjemaHenvisning ved hofteplagerGå fra begrepet til feltene legen faktisk må fylle ut i skjemaet.

SkjemaHenvisning ved skulderplagerGå fra begrepet til feltene legen faktisk må fylle ut i skjemaet.

ProduktflytFyll ut skjema fra journalBruk journalnotatet som grunnlag når opplysninger skal flyttes fra vurdering til ferdig skjema.

Forklaring

Ortopedi, eller ortopedisk kirurgi, er spesialiteten som vurderer sykdommer og skader i knokler, ledd, muskler, sener og nerver i bevegelsesapparatet. Vanlige problemstillinger er artrose i hofte eller kne, meniskskade, ligamentskade, skulderruptur, instabilitet, brudd, proteseplager og enkelte ryggtilstander.

For fastleger er ortopedi særlig relevant ved henvisning til spesialisthelsetjenesten. En ortopedisk henvisning bør vise hvorfor spesialistvurdering kan endre behandlingen. Det betyr at henvisningen bør beskrive problemstilling, varighet, funksjonstap, kliniske funn, bildediagnostikk og hva som er prøvd av konservativ behandling.

Ikke alle muskel- og skjelettplager skal til ortoped. Mange ryggplager, diffuse smerter, belastningsplager og tidlige artrosetilstander håndteres best med råd, aktivitet, fysioterapi, smertelindring og oppfølging i primærhelsetjenesten. Ortoped blir mer aktuelt når det finnes mistanke om kirurgisk behandlingsmål, betydelig funksjonstap, røde flagg, akutt skade eller komplikasjoner etter tidligere inngrep.

God avgrensning er viktig. Inflammatoriske leddplager bør ofte vurderes av revmatolog, uklare nevrologiske symptomer av nevrolog, og arbeidsfunksjon uten kirurgisk mål kan høre bedre hjemme i NAV-dokumentasjon, fysikalsk medisin eller rehabilitering.

Viktige punkter

Omfatter knokler, ledd, sener, muskler og rygg
Kirurgi er bare ett av flere mulige tiltak
Henvisning bør vise funksjonstap og kliniske funn
Røntgen er ofte førstevalg ved typisk hofte- og kneartrose
Konservativ behandling bør ofte være prøvd før operasjonsvurdering

Eksempel fra praksis

En pasient med uttalt kneartrose har gangdistanse 200 meter, nattsmerter og røntgen som viser medial leddspaltereduksjon. Fastlegen henviser til ortoped med spørsmål om kneprotese og dokumenterer fysioterapi, vektreduksjon og smertelindring som allerede er prøvd.

Vanlige spørsmål

Når bør fastlegen henvise til ortoped?

Når pasienten kan ha nytte av kirurgisk vurdering, spesialisert ortopedisk utredning eller rask avklaring av skade, instabilitet, protesekomplikasjon eller alvorlige røde flagg.

Er MR alltid nødvendig før ortoped?

Nei. Ved typisk hofte- og kneartrose hos voksne er røntgen ofte førstevalg. MR bør brukes når svaret kan endre behandlingen eller avklare en konkret problemstilling.