Medisin

Smertekartlegging

Systematisk vurdering av smertens karakter, intensitet, lokalisasjon og påvirkning på funksjon ved hjelp av standardiserte verktøy.

Forklaring

Smertekartlegging er en systematisk prosess for å vurdere og dokumentere en pasients smerte, inkludert smertens intensitet, lokalisasjon, karakter, varighet, utløsende og lindrende faktorer, samt påvirkning på funksjon og livskvalitet.

Standardiserte kartleggingsverktøy inkluderer Numerisk Rating Scale (NRS, 0–10), Visuell Analog Skala (VAS), Brief Pain Inventory (BPI), og McGill Pain Questionnaire. For funksjonsvurdering brukes ofte Oswestry Disability Index (ODI) for ryggsmerter og DASH-skjema for armfunksjon. I tillegg finnes smertekroppskart for å markere smertelokalisasjon.

For fastleger er systematisk smertekartlegging viktig av flere grunner. Det gir et objektivt grunnlag for behandlingsvalg, muliggjør monitorering av behandlingseffekt over tid, og styrker dokumentasjonen i legeerklæringer til NAV og forsikring. NRS-skår dokumentert over tid viser smerteforløpet mer presist enn vage beskrivelser.

En god smertekartlegging inkluderer også kartlegging av psykososiale faktorer som søvn, angst, depresjon, katastrofetenking og frykt-unnvikelse. Disse faktorene påvirker smerteopplevelsen og er viktige for valg av behandlingsstrategi.

Ved kronisk smerte bør smertekartlegging gjøres regelmessig for å evaluere behandlingseffekt og justere planen. Kartleggingen bør omfatte både smerteintensitet og funksjonsmål — bedring i funksjon er ofte viktigere enn reduksjon i smerteintensitet alene.

Viktige punkter

Systematisk vurdering av smertens alle dimensjoner
Standardiserte verktøy: NRS, VAS, BPI, kroppskart
Inkluderer psykososiale faktorer som søvn og katastrofetenking
Styrker dokumentasjon for NAV og forsikring
Muliggjør monitorering av behandlingseffekt over tid
Funksjonsmål like viktige som smerteintensitet

Eksempel fra praksis

En pasient med kroniske skuldersmerter kartlegges systematisk: NRS 7/10 i hvile, 9/10 ved aktivitet. Smertekroppskart viser lokalisasjon til høyre skulder med utstråling til overarm. BPI viser betydelig påvirkning av søvn, arbeid og daglige aktiviteter. Katastrofetenkingsskår (PCS) er forhøyet. Kartleggingen gir grunnlag for en biopsykososial behandlingsplan og dokumenteres i legeerklæring til NAV.

Vanlige spørsmål

Hvilke kartleggingsverktøy bør fastlegen bruke?

NRS (0–10 skala) er enklest å bruke i daglig praksis. For mer grundig kartlegging er Brief Pain Inventory (BPI) et godt valg. Smertekroppskart egner seg for å dokumentere lokalisasjon og utbredelse.

Hvor ofte bør smertekartlegging gjøres?

Ved kronisk smerte bør systematisk kartlegging gjøres ved behandlingsstart, ved bytte av behandling, og regelmessig for å evaluere effekt — typisk hver 4.–8. uke i aktiv behandlingsfase.

Hvorfor kartlegge psykososiale faktorer ved smerte?

Psykologiske faktorer som katastrofetenking og frykt-unnvikelse er sterke prediktorer for kronifisering og funksjonstap. Kartlegging avdekker hvem som trenger tverrfaglig tilnærming utover ren medisinsk behandling.