Behandlingsrefraktær

Behandlingsrefraktær, eller behandlingsresistent, beskriver utilstrekkelig effekt av behandling som er vurdert som egnet og gjennomført på en måte som gjør effekten mulig å bedømme. Begrepet har ikke én felles terskel for alle sykdommer. Bruk relevante faglige kriterier for den aktuelle tilstanden.

Ved legemiddelresistent epilepsi bruker ILAE manglende vedvarende anfallsfrihet etter to adekvate forsøk med tolererte, riktig valgte og brukte legemiddelregimer, alene eller i kombinasjon. Denne definisjonen kan ikke uten videre overføres til depresjon eller kroniske smerter.

Dokumenter hva som faktisk er forsøkt: behandling, dose der det er relevant, varighet, effekt, bivirkninger og årsak til avslutning. Beskriv også forhold som gjør effekten usikker, som utilstrekkelig dose eller varighet, vansker med gjennomføring eller behov for å revurdere diagnosen. Ikke kall et forsøk adekvat når dokumentasjonen ikke gir grunnlag for det.

Ved søknad om uføretrygd vurderer NAV om hensiktsmessig behandling med sikte på å bedre inntektsevnen er gjennomført, sammen med øvrige vilkår og krav til arbeidsrettede tiltak. Ordet behandlingsrefraktær dokumenterer ikke i seg selv varig nedsatt inntektsevne eller rett til en ytelse. Beskriv funksjon, gjennomførte tiltak og behandlende leges vurdering av videre behandlingsmuligheter.

Behandlingsresistens betyr ikke at all videre behandling er nytteløs. Videre muligheter og oppfølging vurderes for den enkelte sykdom og pasient.

Dokumentasjonsmal: «[Behandling] forsøkt fra [dato] til [dato], med [dose eller omfang]. Effekt: [dokumentert endring i symptomer og funksjon]. Bivirkninger eller årsak til avslutning: [opplysninger]. Behandlende leges vurdering: [hvilke faglige kriterier som eventuelt er oppfylt, og videre behandlingsmuligheter].» Fyll inn faktiske opplysninger; malen fastsetter ikke diagnose eller rett til ytelse.