Behandlingsrefraktær

Behandlingsrefraktær beskriver en tilstand som ikke responderer tilfredsstillende på behandling. Det innebærer at pasienten har forsøkt anbefalt behandling i tilstrekkelig dose og varighet, uten ønsket effekt. Begrepet brukes om alt fra medikamentell behandling til psykoterapi og kirurgi.

For at en tilstand skal klassifiseres som behandlingsrefraktær kreves vanligvis: adekvat diagnostikk (riktig diagnose), forsøk med førstelinjebehandling i anbefalte doser, tilstrekkelig behandlingsvarighet, god etterlevelse fra pasienten, og dokumenterte forsøk med alternative behandlinger.

I trygdemedisinsk arbeid er behandlingsrefraktær tilstand viktig dokumentasjon. NAV krever at hensiktsmessig behandling er forsøkt før varige ytelser innvilges. En grundig dokumentasjon av behandlingsforsøk styrker søknaden. Beskriv hvilke behandlinger som er forsøkt, doser og varighet, og hvorfor de ikke har gitt tilstrekkelig effekt.

Ved behandlingsrefraktær depresjon har for eksempel pasienten typisk forsøkt flere antidepressiva fra ulike klasser, psykoterapi, og eventuelt kombinasjonsbehandling - uten tilfredsstillende effekt. Dette dokumenteres i journalen underveis og oppsummeres i legeerklæringen.

Det er viktig å skille mellom ekte behandlingsrefraktær tilstand og dårlig etterlevelse, feil diagnose, eller utilstrekkelige behandlingsforsøk. Dokumenter pasientens etterlevelse og at behandlingen har vært adekvat.

En pasient med kroniske ryggsmerter søker uføretrygd. Fastlegen dokumenterer behandlingsrefraktær tilstand: "Forsøkt fysioterapi 2x12 uker, kiropraktor, smertestillende (paracetamol, NSAIDs, tramadol), ryggskole, og arbeidsrettet rehabilitering. MR viser degenerative forandringer. Henvisning til smertepoliklinikk som vurderte at operasjon ikke er aktuelt. Tverrfaglig smerteteam konkluderte med at videre behandling ikke forventes å gi vesentlig bedring."