Fribeløp

Fribeløpet er en inntektsgrense som bestemmer hvor mye du kan tjene ved siden av uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger (AAP) uten at ytelsen reduseres. Formålet er å motivere til arbeidsdeltakelse uten at man straffes økonomisk for å prøve seg i jobb.

For uføretrygd er fribeløpet 0,4 G (ca. 47 000 kr i 2024) per år. Tjener du mer enn dette, reduseres uføretrygden gradvis basert på hvor mye du tjener over fribeløpet. Reduksjonen skjer ikke krone for krone - det skal alltid lønne seg å jobbe noe.

For AAP er reglene noe annerledes. Du kan jobbe inntil 60 prosent stilling uten at AAP reduseres. Over 60 prosent reduseres ytelsen forholdsmessig.

Som lege er det nyttig å kjenne til fribeløpet fordi pasienter ofte spør om de kan jobbe litt ved siden av ytelsen. Mange er redde for å miste hele ytelsen hvis de prøver seg i arbeid. Fribeløpet gir trygghet til å forsøke arbeid i mindre omfang.

Ved vurdering av gradert uføretrygd bør man også ha fribeløpet i bakhodet. En pasient med 50% uføretrygd har et høyere fribeløp enn en med 100%, noe som kan påvirke arbeidsmulighetene.

En pasient med 100% uføretrygd ønsker å ta en liten deltidsjobb noen timer i uken. Fastlegen forklarer at hun kan tjene inntil ca. 47 000 kr/år uten at uføretrygden reduseres. Hvis hun tjener mer, vil trygden gradvis reduseres, men det vil alltid lønne seg økonomisk å jobbe. Pasienten føler seg tryggere på å prøve seg i arbeidslivet.