Hjelpestønad

Hjelpestønad er en skattefri ytelse fra folketrygden til personer som har behov for særskilt tilsyn eller pleie på grunn av varig sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse. Ytelsen skal kompensere for privat, ulønnet hjelp.

For å ha rett til hjelpestønad må hjelpebehovet være varig (minst 2-3 år) og av et visst omfang. Hjelpen må være nødvendig på grunn av helsetilstanden, ikke bare praktisk. Hjelpestønad gis ikke hvis hjelpebehovet dekkes av kommunale tjenester.

Ordinær hjelpestønad er én sats (2024: ca. 1 400 kr/mnd). For barn under 18 år med vesentlig større hjelpebehov kan det gis forhøyet hjelpestønad i 3 satser. Forhøyet hjelpestønad brukes ofte ved barn med utviklingsforstyrrelser, alvorlige sykdommer eller funksjonshemninger som krever omfattende tilsyn.

For leger krever hjelpestønad-søknader grundig dokumentasjon. Legeerklæringen må beskrive diagnosen, funksjonsnivå, konkrete hjelpebehov, og at behovet er varig. For forhøyet hjelpestønad til barn må omfanget av hjelpebehovet sammenlignet med friske barn beskrives detaljert.

Det er viktig å skille mellom grunnstønad (ekstrautgifter) og hjelpestønad (tilsyn/pleie). Mange pasienter kan ha rett til begge.

Foreldre til et barn på 6 år med autisme og utviklingshemning søker forhøyet hjelpestønad. Fastlegen skriver erklæring som beskriver barnets diagnoser, funksjonsnivå, og konkret hjelpebehov: "Trenger kontinuerlig tilsyn, kan ikke leke alene, trenger hjelp til påkledning, spisesituasjoner krever voksen til stede. Sammenlignet med friske 6-åringer er hjelpebehovet minst 3-4 timer ekstra daglig." NAV innvilger forhøyet hjelpestønad sats 2.