Sykmelding i oppsigelsestid: hva fastlegen bør dokumentere

Pasienten har fått oppsigelse. Eller hun står midt i nedbemanning, varsel om permittering eller en vanskelig sluttfase på jobb. Nå ber hun om sykmelding.

Dette er en av de situasjonene der fastlegen lett blir dratt inn i noe som egentlig er et arbeidsforhold. Pasienten kan være reelt syk. Arbeidsgiver kan være skeptisk. NAV kan senere be om flere opplysninger. Og timen kan fort handle mer om lønn, dagpenger og rettigheter enn om sykdom.

Fastlegens rolle er smalere og tryggere: Vurder om det finnes sykdom eller skade som gir funksjonstap i det aktuelle arbeidet. Dokumenter hva du har vurdert. Ikke gjør deg til dommer i oppsigelsen.

Sykmelding i oppsigelsestid: kort svar

Sykmelding i oppsigelsestid kan være riktig når pasienten er arbeidsufør på grunn av egen sykdom eller skade.

Det er ikke nok at pasienten:

• har fått oppsigelse
• er i en arbeidskonflikt
• frykter å miste inntekt
• ikke ønsker å møte arbeidsgiver
• er lei seg, sint eller bekymret uten sykdom og funksjonstap

Helsedirektoratets sykmelderveileder er tydelig på rolleskillet: sykmelder skal gjøre en faglig medisinsk vurdering. Økonomiske følger for pasienten, arbeidsgiver eller NAV skal ikke avgjøre om sykmelding skrives.

Samtidig skal du ikke møte pasienten med mistanke som utgangspunkt. En oppsigelse kan være en sterk belastning. Den kan utløse angst, depresjon, søvnsvikt, forverring av kronisk sykdom eller annen reell sykdom. Da er spørsmålet ikke om oppsigelsen finnes. Spørsmålet er om sykdommen gir arbeidsuførhet.

Hvis du vurderer at sykdomsvilkåret ikke er oppfylt, bør du si nei på en ryddig måte. Se også guiden om når fastlegen bør si nei til sykmelding.

Hva med sykepenger og dagpenger?

Pasienten spør ofte om dette. Det er forståelig. Sykepenger, dagpenger, oppsigelsestid og permittering kan gi store økonomiske utslag.

Men dette er ikke det samme som sykmeldingsgrunnlag.

Som fastlege kan du forklare at NAV vurderer ytelse og beregning. Du kan også si at tidspunktet for sykdom, oppsigelse og permittering kan ha betydning for sykepenger. Men selve sykmeldingen må fortsatt bygge på sykdom og arbeidsevne.

En trygg setning i konsultasjonen er:

"Jeg kan ikke sykmelde ut fra hva som lønner seg økonomisk. Jeg må vurdere om du er arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade."

Det gjør samtalen klarere. Pasienten kan fortsatt få råd fra NAV, arbeidstakerorganisasjon eller advokat om rettigheter. Din vurdering blir medisinsk.

Første spørsmål: finnes det sykdom med funksjonstap?

Start med sykdomsvilkåret. Helsedirektoratet beskriver at sykepenger krever arbeidsuførhet som klart skyldes egen sykdom eller skade. Sosiale og økonomiske problemer alene gir ikke rett til sykepenger.

I praksis betyr det at journalnotatet bør svare på tre enkle spørsmål:

1. Hva er den medisinske tilstanden?
2. Hvilke funksjoner er nedsatt?
3. Hvorfor gjør dette at pasienten ikke kan utføre hele eller deler av arbeidet nå?

Dette er ekstra viktig i oppsigelsestid, fordi saken ofte har flere spor. Pasienten kan ha en juridisk sak. Arbeidsgiver kan ha en personalsak. NAV skal vurdere sykepenger. Du skal beskrive helsedelen.

En god vurdering kan være kort. Den må ikke være lang. Men den må være konkret.

Fire situasjoner fastlegen bør skille

Mange feil oppstår fordi alle saker omtales som "sykmelding etter oppsigelse". For medisinsk dokumentasjon er tidspunkt og arbeidstilknytning viktig.

Pasienten er syk før oppsigelsen kommer

Dette er ofte den ryddigste situasjonen. Pasienten er allerede vurdert som arbeidsufør, og oppsigelsen kommer senere. Da bør journalen vise at sykdomsvurderingen fantes før oppsigelsen.

Skriv gjerne:

• når symptomene startet
• når funksjonstapet ble vurdert
• hvilke arbeidsoppgaver pasienten ikke kunne gjøre
• om gradert sykmelding var mulig
• hvilken plan som var lagt før oppsigelsen kom

NAV skriver til arbeidsgivere at sykdom ikke er grunnlag for oppsigelse det første året en ansatt er sykmeldt. Etter 52 uker gjelder vanlige regler om saklig grunn. Fastlegen skal likevel ikke vurdere om oppsigelsen er lovlig. Det hører hjemme hos arbeidsgiver, arbeidstaker, tillitsvalgt, advokat eller Arbeidstilsynet.

Pasienten blir syk etter egen oppsigelse

Dette krever en nøktern vurdering. Egen oppsigelse kan gi stress, anger og økonomisk uro. Det gir ikke automatisk sykmeldingsgrunnlag.

Sykmelding kan være riktig hvis pasienten etter oppsigelsen får en medisinsk tilstand som gir arbeidsuførhet. Eksempler kan være akutt depresjon, panikkanfall, alvorlig søvnløshet med funksjonssvikt, forverret somatisk sykdom eller annen klart vurderbar sykdom.

Journalen bør vise hvorfor tilstanden er mer enn en normal reaksjon på en vanskelig situasjon.

Unngå formuleringer som:

• "sykmeldes på grunn av oppsigelse"
• "trenger sykmelding frem til dagpenger starter"
• "orker ikke møte arbeidsgiver"
• "bør slippe oppsigelsestiden"

Skriv heller hva du faktisk har vurdert medisinsk.

Pasienten blir sykmeldt før nedbemanning eller permittering

Dette er en vanlig gråsone. Pasienten kan være i en reell belastning, men det kan også finnes et økonomisk insentiv til å bli sykmeldt før oppsigelse eller permittering trer i kraft. Det endrer ikke fastlegens oppgave.

Du skal ikke styre sykmeldingen etter hva som gir høyest ytelse. Du skal heller ikke avvise pasienten bare fordi tidspunktet ser uheldig ut.

Gjør vurderingen vanlig, men dokumenter den ekstra tydelig:

• kliniske funn eller symptomer
• funksjon i hverdagen
• funksjon i konkrete arbeidsoppgaver
• hvorfor gradert arbeid ikke er nok, hvis du velger full sykmelding
• hvorfor tilrettelegging er prøvd, ikke mulig eller medisinsk uheldig
• plan for ny vurdering

Hvis arbeidsgiver senere bestrider sykmeldingen, er dette notatet ofte viktigere enn friteksten i selve sykmeldingen.

Pasienten kan ikke tilbake, men kan kanskje jobbe annet sted

Noen pasienter er ikke arbeidsuføre i alle jobber. De er arbeidsuføre i den jobben de har.

Eksempler:

• ryggplager hos en pasient med tungt fysisk arbeid
• luftveisplager ved eksponering på arbeidsplassen
• psykisk sykdom der akkurat denne arbeidsplassen gjør retur medisinsk uheldig
• skade som gjør nåværende yrke uegnet, men ikke alt arbeid

Da bør du vurdere om saken egentlig handler om yrkesuførhet eller arbeidsuførhet. Hvis pasienten kan arbeide i annet arbeid, kan friskmelding til arbeidsformidling være mer riktig enn å forlenge full sykmelding.

Hva du bør dokumentere i journalen

Et godt journalnotat gjør to ting. Det hjelper deg å ta riktig beslutning i dag. Og det gjør det mulig å forstå beslutningen senere.

Bruk gjerne denne rekkefølgen:

Punkt	Hva du bør få med
Arbeidssituasjon	Oppsigelse, permittering, nedbemanning eller egen oppsigelse. Dato hvis relevant.
Medisinsk tilstand	Diagnose, symptomer, funn, forløp og alvorlighetsgrad.
Funksjon	Søvn, konsentrasjon, utholdenhet, mobilitet, affektregulering, smerte, kognisjon eller annet som er relevant.
Arbeidskrav	Hva jobben faktisk krever av pasienten.
Arbeidsevne	Hvorfor pasienten ikke kan utføre hele eller deler av arbeidet nå.
Tiltak	Behandling, oppfølging, egenaktivitet, dialog med arbeidsgiver eller NAV.
Alternativer	Gradert sykmelding, tilrettelegging, reisetilskudd, dialogmøte eller friskmelding til arbeidsformidling.
Plan	Varighet, kontroll, forventet utvikling og hva som skal vurderes neste gang.

Du trenger ikke skrive alt i hvert notat. Men hvis saken er konfliktfylt, bestridt eller økonomisk viktig, er det klokt å være mer presis enn vanlig.

Hva du kan skrive i sykmeldingen

Arbeidsgiver skal normalt ikke ha diagnose eller detaljer om pasientens sykdom. Fritekstfeltet bør derfor handle om funksjon og tilrettelegging, ikke private detaljer.

Gode fritekster er ofte korte:

• "Pasienten vurderes for tiden ikke å kunne utføre arbeid som krever høy konsentrasjon, mange avbrytelser og kundekontakt. Gradert arbeid vurderes på nytt ved kontroll."
• "Tungt fysisk arbeid og løft vurderes medisinsk uegnet i perioden. Kan utføre lettere oppgaver dersom arbeidsgiver kan tilrettelegge uten løft og vridning."
• "Arbeidsrelatert aktivitet kan prøves gradert dersom pasienten skjermes fra nattarbeid og høyt tempo. Ny vurdering om to uker."
• "Retur til samme arbeidsplass vurderes ikke medisinsk forsvarlig nå. NAV-dialog anbefales for videre avklaring."

Hvis saken handler om konflikt, mobbing eller trakassering, bør du være forsiktig med å konkludere om faktum overfor arbeidsgiver. Helsedirektoratet skriver at konflikt og mobbing ikke i seg selv gir rett til sykmelding, men at sykdom kan være en konsekvens og gi grunnlag for sykmelding.

Skriv derfor om helseeffekt og funksjon, ikke om hvem som har rett i konflikten.

Hva du bør unngå å skrive

Noen formuleringer gjør saken vanskeligere for alle:

• "sykmeldes fordi hun er sagt opp"
• "sykmeldes i oppsigelsestiden"
• "arbeidsgiver har behandlet pasienten ulovlig"
• "pasienten bør få sykepenger fremfor dagpenger"
• "sykmelding gis til saken er avklart juridisk"
• "pasienten kan ikke arbeide hos denne arbeidsgiveren fordi arbeidsgiver er problemet"

Problemet med slike setninger er ikke bare språk. De flytter deg ut av legerollen.

Du kan gjerne skrive at pasienten opplever arbeidsplassen som belastende. Du kan skrive at symptomene forverres ved kontakt med bestemte arbeidskrav eller situasjoner. Du kan skrive at retur til samme arbeidsmiljø vurderes medisinsk uheldig nå. Men du bør skille tydelig mellom pasientens opplysninger, dine funn og din medisinske vurdering.

Når e-konsultasjon er for svakt grunnlag

Noen pasienter ber om sykmelding i oppsigelsestid via melding eller e-konsultasjon. Det kan være greit i en kjent, avklart sak. Det kan være for tynt i en ny og konfliktfylt sak.

NAVs behandlerinformasjon beskriver at sykmelding ved e-konsultasjon må være faglig forsvarlig. Pasienten bør være kjent, diagnosen kjent, og arbeidsevnen må kunne vurderes uten fysisk undersøkelse.

Vurder vanlig time når:

• pasienten er ny for deg
• tilstanden er ny
• funksjonstapet er uklart
• arbeidsgiver allerede bestrider fraværet
• pasienten ber om full sykmelding uten tydelig medisinsk grunn
• saken handler mer om konflikt, oppsigelse eller rettigheter enn om symptomer og funksjon

Hvis du likevel bruker e-konsultasjon, bør notatet vise hvorfor det var forsvarlig.

Når friskmelding til arbeidsformidling bør vurderes

Friskmelding til arbeidsformidling er særlig relevant når pasienten ikke kan tilbake til nåværende arbeid av helsemessige grunner, men kan arbeide annet sted.

NAV skriver at ordningen kan gi sykepenger i inntil 12 uker mens pasienten søker ny jobb. Perioden teller med i sykepengeåret. NAV beskriver også at rekkefølgen er viktig: NAV må avklare ordningen før pasienten avslutter arbeidsforholdet og registrerer seg som arbeidssøker.

Som fastlege bør du ikke si: "Da må du bare si opp og søke dagpenger."

En tryggere formulering er:

"Pasienten kan ikke vurderes tilbake til nåværende arbeid av helsemessige grunner, men kan trolig fungere i annet arbeid med andre krav. Ber NAV vurdere om friskmelding til arbeidsformidling er aktuelt."

Dette holder deg i riktig rolle. Du beskriver medisinsk arbeidsevne. NAV vurderer ordningen.

Hvis arbeidsgiver bestrider sykmeldingen

Arbeidsgiver kan stille spørsmål ved sykmeldingen, særlig hvis den kommer samtidig med oppsigelse, nedbemanning eller konflikt. Det betyr ikke automatisk at sykmeldingen var feil.

Hvis NAV ber om tilleggsopplysninger, svar på det medisinske:

• hvilken sykdom eller skade som lå til grunn
• hvordan funksjonen var nedsatt i perioden
• hvorfor arbeidsoppgavene ikke kunne utføres
• om gradering ble vurdert
• om tilrettelegging var mulig
• hvorfor varigheten var medisinsk begrunnet

Ikke svar som om du er part i arbeidskonflikten. Ikke send mer helseinfo enn nødvendig. Se også guiden om arbeidsgiver som bestrider sykmelding hvis saken går videre til NAV.

Eksempeltekster for journalnotatet

Bruk eksempeltekstene som struktur, ikke som fasit.

Kortvarig stressreaksjon med funksjonstap

"Pasienten opplyser om nylig oppsigelse og betydelig symptomøkning siste uke. Klinisk bilde forenlig med akutt belastningsreaksjon med søvntap, uro, gråtetendens og redusert konsentrasjon. Vurderes ikke i stand til kundevendt arbeid med høyt tempo nå. Gradert arbeid vurderes ikke forsvarlig første uke, men revurderes ved kontroll. Informert om at oppsigelsen i seg selv ikke er sykmeldingsgrunnlag."

Nedbemanning og kjent sykdom

"Kjent depressiv lidelse med tidligere funksjonsfall ved belastning. Etter varsel om nedbemanning betydelig forverring med søvnsvikt, initiativsvikt og redusert kognitiv utholdenhet. Arbeidsoppgaver krever kontinuerlig konsentrasjon og beslutninger. Vurderes 100 prosent arbeidsufør i kort periode. Ny vurdering om 14 dager med mål om gradert aktivitet dersom bedring."

Kan ikke tilbake til samme arbeid

"Somatisk tilstand gir klare begrensninger for tunge løft, vridning og langvarig stående arbeid. Nåværende arbeid består i hovedsak av slike oppgaver. Pasienten vurderes ikke arbeidsufør for alt arbeid. Ber NAV vurdere videre arbeidsevne og om friskmelding til arbeidsformidling kan være aktuelt dersom tilrettelegging hos arbeidsgiver ikke er mulig."

Vanlige feil ved sykmelding i oppsigelsestid

Den første feilen er å skrive sykmelding for oppsigelsen, ikke for sykdommen. Da blir grunnlaget sårbart.

Den andre feilen er å skrive for mye om konflikten. Det kan svekke tilliten til vurderingen og dele helseopplysninger som arbeidsgiver ikke trenger.

Den tredje feilen er å velge full sykmelding uten å vurdere gradering. Også i oppsigelsestid må arbeidsevnen vurderes gradert hvis det er medisinsk mulig.

Den fjerde feilen er å glemme arbeidssituasjonen helt. Hvis NAV senere spør, bør det være mulig å se hva slags arbeid pasienten var sykmeldt fra.

Den femte feilen er å la pasientens økonomi styre. Det er forståelig at pasienten er bekymret. Men sykmeldingen må tåle spørsmålet: "Hva var det medisinske grunnlaget?"

Sjekkliste før du sender

Før du sender sykmelding i oppsigelsestid, sjekk dette:

• Har jeg dokumentert sykdom eller skade?
• Har jeg dokumentert funksjonstap, ikke bare belastning?
• Har jeg knyttet funksjonstapet til konkrete arbeidskrav?
• Har jeg vurdert gradering eller tilrettelegging?
• Har jeg unngått å ta stilling til om oppsigelsen er lovlig?
• Har jeg skrevet fritekst som arbeidsgiver faktisk kan få?
• Har jeg lagt plan for kontroll eller ny vurdering?
• Har jeg vurdert NAV-dialog eller friskmelding til arbeidsformidling hvis pasienten kan jobbe annet sted?

Hvis svaret er ja, står dokumentasjonen bedre hvis saken senere blir kontrollert, bestridt eller misforstått.

FAQ om sykmelding i oppsigelsestid

Kan en pasient sykmeldes i oppsigelsestid?

Ja, hvis pasienten har egen sykdom eller skade som gir arbeidsuførhet. Oppsigelse alene er ikke nok.

Skal fastlegen ta hensyn til sykepenger og dagpenger?

Nei. Fastlegen skal gjøre en medisinsk vurdering. Økonomiske følger for pasient, arbeidsgiver eller NAV skal ikke styre om sykmelding skrives.

Beskytter sykmelding mot oppsigelse?

Sykdom gir et særskilt vern mot oppsigelse på grunn av sykdom det første året. Men sykmelding beskytter ikke mot en saklig oppsigelse som skyldes andre forhold, for eksempel reell nedbemanning.

Hva bør fastlegen skrive i journalen?

Skriv diagnose eller klinisk vurdering, funksjonstap, arbeidsoppgaver, hvorfor arbeidet ikke kan utføres, om gradering er vurdert, og plan for ny vurdering.

Når bør friskmelding til arbeidsformidling vurderes?

Når pasienten ikke kan tilbake til nåværende arbeid av helsemessige grunner, men kan være arbeidsfør i annet arbeid. NAV må avklare ordningen.