Negative funn

Negative funn beskriver at et bestemt funn ikke foreligger i det som er undersøkt eller omtalt. I journalføring må det være tydelig hva som faktisk er opplyst, av hvem og når. Et normalt undersøkelsesresultat, en pasients benektelse av et symptom og en undersøkelse som aldri er omtalt, er tre forskjellige typer grunnlag.

En negasjon er et språklig uttrykk som «ikke», «ingen» eller «uten». Slike ord kan brukes til å beskrive negative funn, men ikke alle negasjoner er undersøkelsesfunn. «Ingen endring er avtalt» sier noe om en avtale. «Pasienten oppgir ingen hoste» gjengir pasientens opplysning. Kilden skal ikke gjøres om til en undersøkelse utført av legen.

Ved KI-journalføring må relevante benektelser bevares gjennom talegjenkjenning, strukturering og forkorting. Et kort svar som «nei» må knyttes til riktig spørsmål. Tidspunktet må også følge opplysningen. «Ingen feber i dag» sier ikke at feber aldri har vært omtalt tidligere.

En tom seksjon i en notatmal er ikke dokumentasjon på normale funn. Verktøyet skal holde seg til oppgitte opplysninger, dokumenterte vurderinger og legens uttrykkelige aktuelle input. Det skal ikke fylle hull med antakelser om hva som sannsynligvis ble undersøkt.

Før valg av KI-verktøy kan kontoret bruke et helt fiktivt manus med korte svar, en korrigering og ulike tidspunkter. Sammenlign transkripsjonen og notatutkastet med manuset. Noter feil, utelatelser og tid brukt på retting. En slik prøve viser hva som skjedde i det konkrete oppsettet, ikke en generell feilrate eller måling av klinisk sikkerhet.

Fiktiv prøve: «Ingen feber i dag. Feber i går.» Utkastet må bevare forskjellen mellom de to tidspunktene.