Dokumentasjon
Tilgangsstyring
Rutiner og tekniske tiltak som bestemmer hvem som får tilgang til hvilke opplysninger og funksjoner.
Forklaring
Tilgangsstyring regulerer hvem som kan lese, registrere, endre eller slette opplysninger i et system. Tilgangen må passe arbeidsoppgavene og det konkrete tjenstlige behovet.
Autentisering bekrefter hvem brukeren er. Autorisering bestemmer hvilke rettigheter brukeren får. Det er ulike deler av tilgangsstyringen. At en ansatt kan logge inn, betyr ikke alene at alle opplysninger i systemet er relevante for vedkommende.
På et legekontor omfatter arbeidet både oppretting, endring og avslutning av tilganger. Vikarer og ansatte som slutter må inngå i rutinene. En felles arbeidsstasjon eller felles faktura bør ikke forutsette at medarbeidere deler innlogging.
Ved valg av KI-verktøy må kontoret avklare personlig tilgang, brukerbytte og hva utlogging gjør. Lokale kopier og informasjon på utklippstavlen må vurderes separat. En fiktiv prøve kan vise arbeidsmåten i det valgte oppsettet, men erstatter ikke virksomhetens risikovurdering.
Viktige punkter
- Bygger på arbeidsoppgaver og tjenstlig behov
- Autentisering bekrefter identitet, autorisering gir rettigheter
- Omfatter oppretting, endring og avslutning av tilganger
- Brukerbytte og lokale kopier trenger egne avklaringer
Eksempel fra praksis
Fiktivt eksempel: En vikar får personlig tilgang til oppgavene på kontoret. Kontoret avklarer hvordan tilgangen skal avsluttes når vikariatet er over.
Vanlige spørsmål
Er autentisering og autorisering det samme?
Nei. Autentisering bekrefter hvem du er. Autorisering bestemmer hva du får tilgang til.
Gir en felles datamaskin grunnlag for felles innlogging?
Det må avklares separat. Tilgang til helseopplysninger må bygge på personlig autentisering og tjenstlig behov, også når utstyr deles.
Kilder
Relatert innhold
Relaterte begreper
Kom i gang
Spar tid på dokumentasjon
Journalhjelp fyller skjemautkast med dokumenterte opplysninger og viser kildene i journalen.