Henvisning til rehabilitering: sjekkliste og mal for fastleger

En henvisning til rehabilitering krever ofte opplysninger fra flere år med journalnotater. Du må finne hva som er prøvd, hva pasienten strever med nå, og hva et nytt tilbud skal bidra til. Diagnosen alene forteller lite om dette.

Start med funksjon og mål. Samle så de journalopplysningene som forklarer behovet. Her får du en arbeidsmåte, en mal og lenker til henvisningsrutinene i de fire helseregionene. Guiden gjelder først og fremst voksne som fastlegen henviser til somatisk rehabilitering.

Henvisning til rehabilitering: hva skal med?

En henvisning bør gjøre det lett å forstå hva pasienten trenger hjelp til, hva som er forsøkt, og hvorfor du ber om spesialisert rehabilitering. Ta med aktuelle diagnoser, funksjon i hverdagen, tidligere tiltak og pasientens mål. Legg ved relevante rapporter og en oppdatert legemiddelliste.

Dette går igjen i Unicares sjekkliste for henvisning. Mottakeren trenger også praktiske opplysninger, som behov for tolk og hjelp i daglige aktiviteter. Kontroller alltid kravene til tilbudet du henviser til.

Bruk gjerne disse tre spørsmålene som en første sortering av journalen:

• Hva har endret seg siden pasienten fungerte bedre, eller siden forrige opphold?
• Hvilke tiltak er gjennomført, og hvilken effekt er faktisk beskrevet?
• Hva ønsker pasienten å kunne gjøre i hverdagen?

Det siste spørsmålet gir ofte en bedre start enn navnet på en ønsket institusjon. Et mål kan være å klare å lage middag, følge barnet til skolen eller delta i bestemte arbeidsoppgaver. Dette er eksempler på målformuleringer, ikke kriterier som i seg selv gir rett til et opphold.

Avklar om behovet skal møtes i kommunen eller hos spesialist

Rehabilitering kan skje hjemme, i kommunen, på sykehus eller ved en privat institusjon med offentlig avtale. Hvilket nivå som passer, avhenger av behovet for hjelp og kompetanse. Et ønske om et døgnopphold avgjør ikke dette alene.

Helsedirektoratet beskriver kommunens ansvar og betydningen av samarbeid når ansvaret er uklart. Kommunens koordinerende enhet kan bidra med oversikt over lokale tilbud.

I henvisningen bør du forklare hvorfor pasienten trenger det tilbudet du ber om. Hvis lokale tiltak er prøvd, oppgi hva de besto av. Hvis et aktuelt tiltak ikke er tilgjengelig eller ikke er egnet, beskriv det konkret. Unngå å skrive at «alt er forsøkt» uten at journalen underbygger det.

Ved et forløp som starter på sykehus, bør du sjekke hva som allerede er avtalt om rehabilitering. Sunnaas beskriver egne forløp etter innleggelse og operasjon. En ny fastlegehenvisning er derfor ikke nødvendigvis riktig neste steg.

Hvor sendes henvisning til rehabilitering?

Skill mellom henvisning til en sykehusavdeling og henvisning til en privat rehabiliteringsinstitusjon med offentlig avtale. For fastlegens henvisninger til private avtaleinstitusjoner er regional vurderingsenhet vanlig inngang. Navnet og rutinene varierer.

Helseregion	Inngang for fastlegens henvisning til privat avtaleinstitusjon	Oppdatert veiledning
Helse Sør-Øst	Regional koordinerende enhet, RKE, ved Sunnaas	RKE og elektronisk mottaker
Helse Vest	Regional vurderingseining for rehabilitering	Tilvisingsrutiner
Helse Midt-Norge	Regional vurderingsenhet, RVE	Henvisning og rehabiliteringstilbud
Helse Nord	Regional vurderingsenhet ved UNN	Henvisningsrutiner og skjema

Oversikten er kontrollert 8. september 2026. Åpne regionens veiledning før sending, og kontroller elektronisk mottaker i journalsystemet. Enkelte tilbud og pasientgrupper har egne henvisningsløp.

RKE ved Sunnaas og Sunnaas sykehus er ikke samme henvisningsmottaker. Henvisning til behandling ved selve sykehuset følger Sunnaas sine henvisningsrutiner. Ikke velg mottaker bare fordi «Sunnaas» står i navnet.

Beskriv funksjon, tiltak og mål hver for seg

En ryddig tekst gjør det enklere å se hva som er kjent, og hva du ber mottakeren vurdere. Bruk korte avsnitt med datoer. Skill mellom pasientens beskrivelse, egne funn og opplysninger fra andre behandlere.

Funksjon nå

Velg de hverdagsaktivitetene som er relevante for problemstillingen. Beskriv hva pasienten klarer, hva som krever hjelp eller pauser, og om funksjonen varierer. Oppgi når opplysningene ble innhentet.

Sammenlign disse fiktive skriveeksemplene:

Lite konkret	Mer presist, dersom opplysningene er dokumentert
«Dårlig gangfunksjon»	«Pasienten oppgir å kunne gå til nærbutikken, men må stoppe på vei hjem. Bruker stokk ute.»
«Sliter på jobb»	«Oppgir å klare sittende oppgaver. Må få hjelp med varepåfylling og løft.»
«Lite selvhjulpen»	«Kler på seg selv, men får hjelp av ektefelle til dusj og innkjøp.»

Poenget er presisjon, ikke sterke ord. Har du ikke undersøkt gangdistanse, skal et anslag fra pasienten heller ikke presenteres som et målt testresultat. Se også forklaringen av rehabilitering.

Tidligere tiltak og dokumentert effekt

Lag en kort tidslinje før du skriver løpende tekst. Det kan være nok med fire kolonner:

Periode	Tiltak	Kilde	Beskrevet resultat
Måned og år	Hva ble gjennomført, og i hvilket omfang?	Notat eller rapport med dato	Hva endret seg, og hvem beskrev endringen?
Måned og år	Oppfølging etter tiltaket	Journalnotat med dato	Hva ble videreført, endret eller avsluttet?

Dette er et arbeidsark, ikke et krav om en bestemt tabell i henvisningen. Bruk det til å oppdage hull. At fysioterapi er nevnt i journalen, viser for eksempel ikke hvor lenge pasienten deltok eller hva utfallet ble.

Skriv «effekt er ikke omtalt i tilgjengelig rapport» dersom det er det du vet. Avklar manglende opplysninger med pasienten eller behandleren når de er viktige for henvisningen. Ikke gjør manglende dokumentasjon om til «ingen effekt».

Pasientens mål og legens begrunnelse

Pasientens mål og din medisinske begrunnelse har ulike roller. Målet beskriver hva pasienten ønsker å oppnå. Begrunnelsen forklarer hvorfor du mener det er behov for den helsehjelpen du ber om.

Helse Vest fremhever både funksjonsnivå og mål for oppholdet. Unngå å la «ønsker rehabilitering» stå som eneste mål.

Et fiktivt pasientmål kan være: «Vil klare å handle mat uten følge.» Skriv deretter din egen begrunnelse for ønsket vurdering eller tilbud, basert på pasientens situasjon. Ikke kopier en standardbegrunnelse som ikke passer.

Mal for henvisning til rehabilitering

Malen under er en redaksjonell skrivehjelp. Den erstatter ikke regionens eget skjema eller mottakerens krav. Fyll inn relevante opplysninger, og fjern punkter som ikke gjelder. Personalia og henviseropplysninger må følge den elektroniske henvisningen.

Problemstilling og ønsket vurdering

• Jeg henviser for vurdering av: [konkret behov eller problemstilling].
• Bakgrunnen for henvisning nå er: [endring, vedvarende problem eller nytt behov].
• Min begrunnelse for spesialisert rehabilitering er: [legens aktuelle vurdering].
• Pasienten ønsker eventuelt følgende behandlingssted: [navn og relevant begrunnelse].

Sykehistorie og status

• Aktuell diagnose og relevant sykdomsforløp: [kort beskrivelse med datoer].
• Utredning som er gjennomført: [funn og henvisning til relevante vedlegg].
• Aktuelle funn ved konsultasjonen: [funn med dato].
• Andre sykdommer eller forhold av betydning: [relevante opplysninger].
• Legemidler: [oppdatert liste vedlagt eller gjengitt].

Hverdagsfunksjon og deltakelse

• Pasienten beskriver følgende utfordringer: [konkrete aktiviteter].
• Følgende funksjon er observert eller målt: [funn, dato og kilde].
• Hjelp fra andre og bruk av hjelpemidler: [hva og hvor ofte].
• Arbeid, utdanning og aktuell trygdestatus: [relevante fakta].
• Variasjon gjennom dagen eller uken: [pasientens beskrivelse].

Gjennomførte tiltak og videre oppfølging

• Lokale tiltak: [type, periode, omfang og dokumentert effekt].
• Tidligere rehabilitering: [sted, tidspunkt, innhold og resultat].
• Oppfølging etter forrige opphold: [hva som faktisk ble gjennomført].
• Endring siden sist: [nytt funksjonstap eller ny problemstilling].
• Videre oppfølging lokalt: [avtalte tiltak og kontaktperson, hvis avklart].

Mål og praktiske behov

• Pasientens egne mål: [hva pasienten vil kunne gjøre].
• Hva pasienten er informert om: [formålet med henvisningen og vurderingen].
• Behov for tolk eller annen tilrettelegging: [konkret behov].
• Behov for bistand under et eventuelt opphold: [relevante opplysninger].
• Individuell plan eller koordinator: [status og kontaktperson, hvis aktuelt].
• Vedlegg: [navn på dokumenter og datoer].

Har pasienten flere tjenester rundt seg, kan guiden om individuell plan og ansvarsgruppe være nyttig i arbeidet med å avklare oppfølgingen.

Eksempel på en kort henvisningstekst

Dette er et fiktivt utdrag som viser hvordan opplysningene kan settes sammen. Det er ikke en komplett henvisning eller en begrunnelse som passer alle pasienter. Personalia, legemidler, relevante funn og legens aktuelle vurdering må også være med.

Bakgrunn og funksjon: Pasienten har vedvarende gangvansker etter tidligere skade. Ved konsultasjon 1. september oppgir pasienten å klare å gå til nærbutikken med stokk, men trenger pauser på returen. Ektefellen hjelper med innkjøp. Pasientens mål er å kunne handle uten følge.

Tidligere tiltak: Fysioterapirapport datert 20. august beskriver ukentlig oppfølging gjennom tre måneder og egentrening mellom timene. Rapporten omtaler bedret balanse, men fortsatt vansker med lengre gangavstander. Pasienten bekrefter å ha fortsatt med de avtalte øvelsene.

Bestilling: Det bes om vurdering av rehabiliteringsbehovet. Her må henviser skrive sin konkrete begrunnelse for spesialisert hjelp og hva mottakeren bes om å vurdere. Relevant epikrise og fysioterapirapport legges ved.

Legg merke til at pasientens opplysninger og rapportens funn har hver sin kilde. Teksten lover heller ikke et bestemt resultat av et opphold.

Velg vedlegg som svarer på problemstillingen

Den nasjonale henvisningsveilederen beskriver grunninnholdet i en henvisning, blant annet aktuell problemstilling, funn, legemidler og informasjon til pasienten. Rehabiliteringshenvisningen bør i tillegg følge mottakerens sjekkliste.

En praktisk måte å velge vedlegg på er å spørre hva hvert dokument tilfører. En epikrise kan forklare sykdomsforløpet. En fysioterapirapport kan vise gjennomførte tiltak. En ergoterapirapport kan beskrive hvordan pasienten klarer seg hjemme.

Oppsummer hovedpoenget i henvisningen selv om rapporten ligger ved. «Se journal» overlater hele sorteringsjobben til mottakeren. Skriv heller hvilket funn eller resultat som er relevant, med dokumentets dato.

Kontroller også at vedleggene faktisk følger sendingen. En liste over vedlegg i teksten er ikke det samme som at filene er lagt til. Les mer om epikriser og oppfølging og grunnstrukturen i en henvisning.

Vanlige mangler før henvisningen sendes

Sunnaas peker blant annet på uklare mål, manglende funksjonsbeskrivelse og lite informasjon om kommunale tiltak som årsaker til avslag. Ved gjentatte opphold kan det mangle en beskrivelse av hva som har endret seg. Se RKEs veiledning om henvisninger.

Bruk denne siste gjennomlesningen som skrivekontroll:

• Kan mottakeren forstå bestillingen uten å åpne alle vedleggene?
• Er dagens funksjon beskrevet, eller viser teksten bare eldre opplysninger?
• Står pasientens egne mål tydelig?
• Er tidligere tiltak tidfestet og resultatene gjengitt med kilde?
• Er din begrunnelse for spesialisert hjelp med?
• Ved nytt opphold: går det frem hva som har endret seg siden sist?
• Stemmer mottaker, kontaktopplysninger og vedlegg?

En grundig henvisning garanterer ikke et tilbud. Helse Nord forklarer at avslag også kan handle om hvilket tjenestenivå som vurderes riktig, og ikke bare om dokumentasjonen. Les regionens forklaring om vurdering og avslag.

Finn journalgrunnlaget før du skriver

Begynn med siste relevante epikrise og rapporten fra et eventuelt tidligere rehabiliteringsopphold. Gå deretter til notatene som beskriver oppfølgingen. Da kan du skille planen fra det som faktisk ble gjort.

Med Journalchat kan du finne og ordne dokumenterte opplysninger med kildehenvisninger. En konkret forespørsel kan være: «Lag en tidslinje over dokumenterte rehabiliteringstiltak, med dato, kilde og beskrevet effekt. Marker opplysninger som mangler.» Du vurderer selv behovet for henvisning og skriver den aktuelle begrunnelsen. I et redigerbart henvisningsutkast kan dokumenterte opplysninger og din uttrykkelige vurdering deretter samles før du kontrollerer teksten og sender via journalsystemet.

Følg opp svaret på henvisningen

Les svaret sammen med problemstillingen du sendte. Har mottakeren bedt om flere opplysninger, svart på behovet eller vist til et annet tilbud? Avklar neste steg og hvem som følger opp pasienten.

Henvisninger til spesialisthelsetjenesten skal som hovedregel vurderes innen ti virkedager. Dette er en vurderingsfrist, ikke et løfte om behandlingsstart innen samme frist. Helsenorge forklarer rett til vurdering og hva svaret skal inneholde.

Ved avslag bør du lese begrunnelsen før du sender samme tekst på nytt. Er sentrale opplysninger oversett eller mangler de? Har pasientens tilstand endret seg? Se guiden om avvist henvisning, klage og ny henvisning for de ulike sporene videre.

Ofte stilte spørsmål

Kan fastlegen henvise til rehabiliteringsopphold?

Ja. Fastleger kan henvise til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Mottakeren vurderer behov og rett til helsehjelp. Henvisning til privat avtaleinstitusjon går vanligvis via regionens vurderingsenhet, mens sykehustilbud kan ha en annen mottaker.

Må pasienten ha prøvd lokale tiltak først?

Beskriv hvilke lokale tiltak som er prøvd, og hva de førte til. Forklar hvorfor det er behov for spesialisert hjelp. Hvis lokale tiltak ikke er egnet eller tilgjengelige, bør det fremgå. Henvisningsløpet må tilpasses behovet og det aktuelle tilbudet.

Finnes det ett felles skjema for rehabilitering?

Ikke legg til grunn at samme skjema og mottaker gjelder overalt. Regionene har egne rutiner, og Helse Nord publiserer et utfyllingsskjema. Bruk malen her som skrivehjelp sammen med den aktuelle regionale veiledningen.

Hva bør stå ved henvisning til et nytt opphold?

Oppgi tidspunkt og resultat fra tidligere opphold, hva som ble fulgt opp etterpå, og hva som er endret nå. Formuler pasientens aktuelle mål og din begrunnelse for en ny vurdering. Unngå å gjenbruke eldre funksjonsbeskrivelser som om de gjelder i dag.