AI-journalføring med dialekt og tolk: test før du velger

AI-journalføring med dialekt og tolk må prøves med språkene og stemmene du møter på kontoret. Et ryddig notat på bokmål er ikke nok hvis «ikke» forsvinner, en dose endres eller tolkens gjengivelse blir til legens vurdering. Før du velger abonnement, bør du vite hvor mye du må kontrollere og rette.

Begynn med kolleger og fiktive samtaler. Bruk din vanlige dialekt, noen korte svar og de språkene dere faktisk kan kontrollere. Her får du fire forslag til tester og et skjema for å sammenligne verktøy på samme grunnlag.

Test meningen i teksten

Et utkast kan ha noen uviktige skrivefeil og likevel gjengi samtalen godt. Det kan også være helt korrekt skrevet og gi feil informasjon. Se særlig etter endringer i hvem som sa noe, hva som ble sagt og hvor sikkert det var.

AI-journalføring med dialekt og tolk: hva betyr språkstøtte?

Når en leverandør sier at verktøyet «støtter norsk», bør du be om en mer konkret forklaring. Talegjenkjenning, oversettelse og skriving av journalnotat er ulike oppgaver. Et verktøy kan være egnet til én av dem uten å fungere like godt i alle situasjoner.

Del av arbeidet	Hva verktøyet skal gjøre	Hva du bør undersøke
Talegjenkjenning	Gjøre lyd til tekst	Fanges dialekt, korte svar, tall og fagord opp?
Språkvalg	Håndtere språket som brukes	Velges språket manuelt, eller gjenkjennes det automatisk?
Oversettelse	Gjengi innhold på et annet språk	Bevares mening, tidsangivelser og usikkerhet?
Talerskille	Holde stemmene fra hverandre	Får legen, pasienten og tolken riktig rolle?
Notatutkast	Samle relevant innhold i en struktur	Bevares fakta når teksten forkortes og omformuleres?

Et notatutkast fra tale er altså noe annet enn en ordrett utskrift. Du bør sjekke både teksten fra lydopptaket og notatet når verktøyet viser begge. Da kan du se om en feil oppsto da lyden ble fanget opp, eller senere i oppsummeringen.

Flere leverandører omtaler språkstøtte. Journalia beskriver norske dialekter og flerspråklige samtaler, mens Stenoly beskriver språkbytte og skille mellom stemmer. Dette er leverandørenes beskrivelser av egne funksjoner. De gir ikke grunnlag for å rangere presisjonen deres mot hverandre.

Spør derfor om det konkrete behovet ditt: «Kan jeg prøve en samtale på trøndersk med en kollega som snakker engelsk, og få et utkast på bokmål?» Det spørsmålet er lettere å kontrollere enn et generelt løfte om mange språk.

Dialekt, aksent og skriftspråk bør testes hver for seg

Dialekt er en variant av et språk. Aksent handler om uttale, og bokmål og nynorsk er skriftspråk. Når du vurderer AI-transkribering på norsk, trenger du å vite både hva systemet kan høre og hvilken tekst det skal skrive.

Språkrådets rapport om norsk talegjenkjenning fra 2024 undersøkte blant annet dialekter, skriftspråk og opptaksforhold. Rapporten fant også at tale som overlapper, var vanskelig for systemene som ble testet. Resultatene gjelder rapportens modeller og datagrunnlag, ikke en rangering av dagens journalverktøy.

En lokal prøve bør derfor ligne måten dere snakker på. Ikke legg om til langsom opplesning med ekstra tydelig uttale i alle testene. Da får du først og fremst vite hvordan verktøyet håndterer akkurat den opplesningen.

Prøv også forskjellen mellom legens og pasientens plass. Et kort «nei» fra den andre siden av bordet kan bli borte selv om legens lange spørsmål kommer tydelig frem. Se guiden til mikrofon til KI-journalføring hvis det er uklart om problemet ligger i lyden.

Nasjonalt senter for e-helseforskning trekker frem dialekter, bakgrunnsstøy, avbrudd og medisinsk terminologi som relevante forhold ved utvikling og evaluering av KI-støttet dokumentasjon. Det gir en god grunn til å bruke flere typer testsetninger fremfor én glatt demonstrasjon.

Ved bruk av tolk: kontroller hvem opplysningen gjelder

En tolkesamtale kan inneholde flere stemmer og gjentakelser av samme innhold på ulike språk. Tolken kan gjengi pasientens ord i jeg-form. «Jeg har hatt vondt siden mandag» skal da knyttes til pasienten, ikke til tolken som uttaler setningen.

Det samme gjelder opplysninger om andre personer. Hvis pasienten forteller om brorens sykdom, må notatet bevare at det er broren opplysningen gjelder. Et teknisk talerskille er nyttig å undersøke, men et nummer på en stemme beviser ikke at innholdet har fått riktig rolle i notatet. Soniox beskriver talerskille som skille mellom stemmer med egne etiketter. Det er altså ikke det samme som å vite hvem personen er.

Se etter disse tre feilene i en fiktiv tolkesamtale:

• Den samme opplysningen blir skrevet to ganger fordi begge språk tas med.
• Pasientens beskrivelse blir fremstilt som legens funn eller vurdering.
• En opplysning om en pårørende blir ført som pasientens egen sykehistorie.

La gjerne testpersonene innlede med rollene sine. Det gjør grunnlaget tydeligere når dere vurderer utkastet. Kontroller likevel resultatet, også når verktøyet viser etiketter som «lege» og «pasient».

Et notatverktøy erstatter ikke vurderingen av tolkebehov

Språkstøtte i et journalverktøy er ikke i seg selv grunnlag for å droppe tolk. Helsedirektoratets veileder om tolketjenester beskriver plikten til å bruke kvalifisert tolk når det er nødvendig for forsvarlig helsehjelp og pasientsikkerhet. Vurderingen gjelder kommunikasjonen med pasienten, ikke bare hvordan notatet blir skrevet.

Hold derfor to spørsmål fra hverandre når du velger KI-verktøy: Kan vi forstå hverandre godt nok i konsultasjonen? Og kan verktøyet gjengi det avklarte innholdet i et utkast? En vellykket transkripsjon besvarer ikke det første spørsmålet alene.

Telefon- og skjermtolking trenger en egen lydprøve

Når tolken deltar på avstand, må du undersøke om KI-verktøyet faktisk får tilgang til den stemmen. Et hodesett kan sende tolkens lyd bare til ørene dine. At du hører samtalen, betyr ikke at opptaket inneholder alt.

Be leverandøren vise et støttet oppsett for deres telefon- eller videoløsning. Prøv det med en fiktiv samtale og kontroller alle rollene. Ikke regn med at en test med tre personer i rommet også dekker en samtale med fjerntolk.

AI-journalføring med dialekt og tolk: fire fiktive tester

Forslagene under er en enkel lokal utprøving, ikke en validert kvalitetstest. De kan avdekke problemer og gjøre sammenligningen mer konkret. Fire vellykkede prøver dokumenterer ikke at et verktøy passer til alle konsultasjoner.

Bruk helt oppdiktet innhold og deltakere som vet at dere tester opptak. Hold mikrofon, sitteplasser og notatmal like når dere sammenligner verktøy. Dersom en løsning støtter opplasting av testlyd, kan den samme fiktive lydfilen brukes. Ellers leser dere det samme manuset på nytt.

Test 1: vanlig dialekt og korte svar

Les en kort samtale med din vanlige dialekt. Be en kollega svare fra pasientstolen. La noen svar være bare ett eller to ord, og sjekk at de fortsatt er med i grunnlaget.

Lege: Når begynte dette?
Pasient: På mandag. Nei, jeg mente tirsdag.
Lege: Har du hatt feber?
Pasient: Nei.
Lege: Har du brukt noe i dag?
Pasient: Ikke i dag. Bare i går.

Det sentrale er korrigeringen fra mandag til tirsdag, svaret «nei» og forskjellen mellom i dag og i går. En omformulering til bokmål er grei hvis innholdet er bevart. Manglende omtale av andre symptomer skal ikke bli til negative funn som ingen har oppgitt.

Test 2: tall, enheter og usikkerhet

Legg inn detaljer som er lette å sammenligne med manuset. Eksemplene er bare språkprøver, ikke råd om legemidler eller behandling.

Fiktiv setning	Det utkastet må bevare
«Jeg tror styrken er to komma fem milligram, men jeg må sjekke pakken.»	Både 2,5 mg og at styrken er usikker
«Det var tre dager, ikke tretten.»	Korrigeringen til tre dager
«Den gamle legen mistenkte astma. Jeg vet ikke om det ble bekreftet.»	En tidligere mistanke, uten å gjøre den til en bekreftet diagnose
«Broren min bruker den medisinen. Jeg bruker den ikke.»	Riktig person og ordet «ikke»

Se etter endringer i betydningen før du teller små skrivefeil. Et feil tall eller bortfall av usikkerhet er mer relevant for denne prøven enn et ekstra komma. Noter den konkrete feilen slik at den kan gjentas i neste test.

Test 3: språkbytte som dere kan kontrollere

Hvis dere trenger flere språk, prøv et språk som minst én av testpersonene behersker godt. Begynn for eksempel med én opplysning på engelsk, og gjenta den på norsk. Bestem på forhånd hvilket språk notatet skal ha.

Pasient: It started on Tuesday, not Monday.
Lege: Jeg har oppfattet at det startet tirsdag, ikke mandag.
Pasient: Yes. And I am not sure about the dose.

Kontroller at tirsdag er bevart, at usikkerheten om dosen finnes, og at opplysningen ikke telles som to ulike hendelser. Dette viser hva som skjedde med akkurat dette språkbyttet. Det sier ikke noe sikkert om språk dere ikke har prøvd.

Hvis ingen på kontoret kan kontrollere innholdet på et språk, bør dere be om hjelp til en avtalt, fiktiv prøve. En automatisk oversettelse tilbake til originalspråket er ikke en uavhengig fasit for om meningen er bevart.

Test 4: tre roller og samme opplysning to ganger

Fordel rollene lege, pasient og testtolk. Bruk en kort samtale der pasienten gir en opplysning, og tolken gjengir den. Rollen som testtolk i dette rollespillet sier ikke noe om hvem som kan tolke i en ekte konsultasjon.

Legg inn én setning om pasienten og én om en pårørende. Be til slutt legen oppgi en egen vurdering tydelig. Sjekk at notatet holder pasientens opplysninger, den pårørendes historie og legens uttrykkelige vurdering fra hverandre.

Prøv først uten avbrudd. Gjenta deretter med ett kort avbrudd eller en korrigering, slik en vanlig samtale kan ha. Du trenger ikke gjøre alle testene kunstig vanskelige, men det er nyttig å vite hva som skjer når samtalen ikke går helt etter tur.

Sammenlign hele jobben før du velger abonnement

Noter resultatet rett etter hver prøve. Bruk samme spørsmål for alle verktøy, og skriv ned hvilket oppsett dere brukte. Et enkelt skjema er nok:

Testpunkt	Resultat	Konkret feil eller merarbeid
Dialekt og korte svar	Beholdt / rettet / falt bort	Hvilke ord eller svar?
Tall, enheter og «ikke»	Beholdt / rettet / falt bort	Endret tallet eller meningen seg?
Språkbytte	Beholdt / rettet / falt bort	Ble noe oversatt feil eller gjentatt?
Roller og pårørende	Beholdt / rettet / falt bort	Hvem fikk feil opplysning?
Tid til kontroll og retting	Antall minutter	Hvilke steg tok tid?
Overføring til journalsystemet	Fungerte / krevde ekstra steg	Hva måtte kopieres eller flyttes?

Ta med gjennomlesing, retting og overføring i tidsmålingen. Et utkast som kommer raskt, men krever mye opprydding, kan passe dårlig til kontorets behov. Sammenlign resultatene før dere vurderer selve månedsprisen.

Gjenta en prøve når dere endrer noe. Hvis pasientens korte svar manglet, test en annen mikrofonplassering med samme manus. Hvis teksten ble for lang, prøv en annen mal uten å endre lydoppsettet samtidig. Da blir det lettere å forstå hva som hjalp.

For en bredere vurdering av funksjoner og arbeidsflyt kan dere bruke planen for å teste KI-verktøy på legekontoret på 14 dager. Prøvene her kan inngå i den planen hvis dialekt eller tolk er et viktig kjøpskriterium.

Spør leverandøren om deres faktiske språkbehov

Be om svar for den planen og arbeidsflyten dere vurderer. «Støtter mange språk» er mindre nyttig enn en demonstrasjon av det dere trenger på kontoret.

• Støttes den aktuelle dialekten eller aksenten, og hvordan er den testet?
• Hvilke talespråk kan kombineres i samme opptak?
• Kan vi velge bokmål eller nynorsk for notatet uavhengig av talespråket?
• Kan vi se transkripsjonen når noe i utkastet virker feil?
• Skiller verktøyet mellom stemmer, og hvordan får de riktig rolle?
• Hva skjer når en tolk gjentar pasientens innhold på norsk?
• Hvilket oppsett støttes ved telefon- og skjermtolking?
• Er språkfunksjonene inkludert i abonnementet vi prøver?
• Hvilke begrensninger bør vi kjenne før vi tar verktøyet i bruk?

Avklar også kontorets databehandling før en eventuell utprøving med pasientopplysninger. Bruk sjekklisten for databehandleravtale til KI-verktøy for spørsmål om lyd, tekst, lagring og sletting. Et godt språkresultat avgjør ikke disse forholdene.

Journalhjelp lager redigerbare journalutkast fra samtalen. Du kontrollerer og ferdigstiller teksten. Når du prøver transkribering i Journalhjelp, bruk de samme fiktive testene som for andre verktøy og vurder resultatet for språkene du trenger. Vi publiserer ikke en rangering av dialektpresisjon uten dokumentert sammenligning.

Ofte stilte spørsmål om språk i KI-journalføring

Fungerer AI-journalføring med norsk dialekt?

Det må vurderes for det konkrete verktøyet og opptaksoppsettet. Prøv din vanlige dialekt, korte svar og fiktive faguttrykk før du velger abonnement. Norsk i en språkliste er ikke en kvalitetsgaranti for alle dialekter.

Kan KI skrive et norsk notat fra en samtale på et annet språk?

Noen leverandører beskriver denne funksjonen. Avklar både talespråk og ønsket skriftspråk, og prøv med innhold en språkkyndig person kan kontrollere. Et godt resultat på ett språk dokumenterer ikke kvaliteten på andre språk.

Kan KI-journalføring erstatte en kvalifisert tolk?

Språkstøtte i et notatverktøy opphever ikke behovet for tolk. Når kvalifisert tolk er nødvendig for forsvarlig helsehjelp og pasientsikkerhet, må det behovet ivaretas. Se Helsedirektoratets veileder om tolketjenester.

Hva bør jeg sjekke først i et utkast fra en tolkesamtale?

Se etter riktig person, bevarte tidsangivelser, tall og usikkerhet. Kontroller at pasientens opplysninger ikke er blitt til legens vurdering, og at samme innhold ikke er skrevet dobbelt. Normens råd om kvalitetssikring fremhever blant annet negasjoner, legemidler, doser og sammenblanding av personer.

Må jeg sjekke notatet selv etter en vellykket test?

Ja. Helsepersonellet må kontrollere og ferdigstille hvert utkast. En fiktiv prøve gir et grunnlag for å sammenligne verktøy, men garanterer ikke at senere notater er riktige. Bruk gjerne vår sjekkliste for AI-journalnotater.