Fastlegekrisen: 7 måter å overleve arbeidsbelastningen på (2026)

Klokken er 18:30. Du skulle vært hjemme for en time siden. Men bunken med NAV-skjemaer, epikriser som må leses, og telefoner som må returneres, tar aldri slutt.

Du elsker faget. Du elsker pasientene. Men akkurat nå føles det som om systemet prøver å knekke deg.

Du er ikke alene.

40% av norske fastleger opplever nå høyt arbeidsstress. Det er en firedobling siden 2010 (kilde: Forskning.no). Modum Bad melder om økende pågang fra utbrente leger (kilde: Dagens Medisin). Én av fem planlegger å slutte innen tre år.

Dette er ikke et personlig problem. Det er et systemproblem. Men mens vi venter på at systemet skal fikses, må du overleve.

Denne artikkelen handler ikke om å "fikse" deg. Du er ikke problemet. Den handler om å gi deg konkrete verktøy for å beskytte deg selv i et system som krever for mye.

I denne guiden finner du:

• Tallene som viser krisen
• Hvorfor leger er sårbare
• Tegn på utbrenthet
• 7 strategier som hjelper
• Slik setter du grenser med pasienter
• Reduser administrativ byrde
• Når du trenger profesjonell hjelp
• Ofte stilte spørsmål

Trenger du hjelp nå?

Hvis du kjenner deg utbrent eller sliter psykisk, ta kontakt med:

• Villa Sana (Modum Bad): Tilbud for leger og andre helsearbeidere
• Legeforeningens støttekollegaordning: Konfidensielle samtaler med kolleger
• Din egen fastlege: Ja, leger trenger også leger

---

Tallene som viser krisen

La oss først se på hva forskningen faktisk sier. Dette er ikke synsing.

Funn	Tall	Kilde
Fastleger med høyt stress	40% (opp fra 10% i 2010)	Forskning.no
Misfornøyd med arbeidsmengde	40%	Legeundersøkelser
Planlegger å slutte innen 3 år	20%	Legeundersøkelser
Gjennomsnittlig arbeidsuke	Over 50 timer	Dagens Medisin
Tid brukt på administrasjon	Opptil 40%	Helsedirektoratet

Hvorfor ble det sånn?

2012: Samhandlingsreformen. Oppgaver ble flyttet fra sykehus til kommuner. Men fastlegene fikk ikke flere ressurser. Resultatet: Mer ansvar, samme kapasitet.

Papirarbeidet eksploderer. NAV-skjemaer, epikriser, attester, dialogmeldinger. Hver ny "forbedring" i systemet gir deg flere skjemaer å fylle ut.

Ingen beskyttelse. Som selvstendig næringsdrivende er du unntatt arbeidsmiljøloven. Ingen lovpålagt grense for arbeidstid. Ingen pålagt hviletid. Du må selv sette grensene. Og det er vanskelig når pasientene trenger deg.

---

Hvorfor leger er sårbare for utbrenthet

Det er ikke tilfeldig at akkurat leger sliter med utbrenthet. Flere faktorer gjør yrket spesielt belastende.

Personlighetstrekk som gjør oss sårbare

Mange av egenskapene som gjør deg til en god lege, er de samme som gjør deg sårbar for utbrenthet.

Styrken

• Høy ansvarsbevissthet
• Empati og omsorgsevne
• Perfeksjonisme
• Pliktfølelse
• Evne til å "stå på"

Sårbarheten

• Vanskelig å sette grenser
• Tar andres smerte innover deg
• Aldri "godt nok"
• Føler skyld ved å prioritere deg selv
• Ignorerer egne behov

Kulturen som forsterker problemet

Legekulturen har noen usunne normer som gjør det vanskeligere å ta vare på seg selv.

"Pasienten først, alltid." Selvfølgelig skal pasienten prioriteres. Men tolket bokstavelig blir det en invitasjon til selvutslettelse. Du er også en person som fortjener å bli tatt vare på.

"Vis ikke svakhet." Leger som sliter, skammer seg ofte. Vi er jo de som skal hjelpe andre. Å innrømme at vi selv trenger hjelp, føles som et nederlag. Men det motsatte er sant: Det krever mot å be om hjelp.

"Jeg klarer litt til." Etter seks år med medisin og flere år med spesialisering har du lært å presse deg selv. Det fungerte på eksamen. Men det fungerer ikke som livsstrategi.

Fra en kollega

"Jeg trodde at å jobbe 60-timers uker viste at jeg var dedikert. At jeg var en god lege. Det tok lang tid å forstå at det egentlig viste at jeg ikke klarte å sette grenser. At jeg ikke tok vare på meg selv. Og at det til slutt gikk ut over pasientene mine."

Fastlegens unike utfordringer

Som fastlege har du noen utfordringer som andre leger slipper.

Alene med ansvaret. Du har ikke et team bak deg som på sykehus. Du er ofte den eneste legen. Når noe er vanskelig, er det du som må løse det.

Langvarige relasjoner. Du følger pasientene over tid. Det gir mening og glede, men også emosjonell belastning. Du ser folk bli syke, slite, og noen ganger dø.

Økonomisk press. Som næringsdrivende har du utgifter å dekke. Det kan gjøre det vanskeligere å redusere listen eller si nei til nye pasienter.

Alt-mulig-lege. Du skal kunne litt om alt. Psykiatri på formiddagen, barneskader på ettermiddagen, kreftmistanke før lunsj. Det er stimulerende, men også krevende.

---

Kjenner du igjen tegnene?

Utbrenthet kommer snikende. Det er ikke én dag du våkner og er "utbrent". Det er en gradvis prosess der du gir mer og mer, til det ikke er mer å gi. Helsedirektoratet beskriver utbrenthet som en tilstand med emosjonell utmattelse, distansering og redusert yteevne.

Tidlige varseltegn

• Du gruer deg til mandager
• Du føler deg trøtt selv etter ferie
• Du blir irritert på pasienter du vanligvis liker
• Du utsetter papirarbeid til det hoper seg opp
• Du sjekker jobbmail på kvelden "bare for å se"
• Du sover dårlig og tenker på jobb

Alvorlige varseltegn

• Kronisk tretthet som ikke går over med hvile
• Kynisme: "Det er jo bare en jobb"
• Følelse av å være "tom" etter jobb
• Fysiske symptomer: hodepine, muskelspenninger, mageproblemer
• Du unngår sosiale situasjoner fordi du ikke orker
• Du tenker på å slutte som lege

Kjenner du igjen flere av disse? Da er det på tide å gjøre noe. Ikke i morgen. Nå.

Selvtest: Hvor belastet er du?

Svar ærlig på disse spørsmålene. Tell opp hvor mange som stemmer for deg akkurat nå.

De siste 2 ukene...

1. Har jeg jobbet mer enn 50 timer per uke?
2. Har jeg tatt med papirarbeid hjem?
3. Har jeg sjekket jobbmail på kvelden/helgen?
4. Har jeg hoppet over lunsj eller spist foran skjermen?
5. Har jeg sovet mindre enn 7 timer per natt?
6. Har jeg følt meg irritert på pasienter?
7. Har jeg tenkt "jeg orker ikke dette lenger"?
8. Har jeg avlyst sosiale planer fordi jeg var for sliten?
9. Har jeg hatt fysiske plager (hodepine, nakke, mage)?
10. Har jeg drukket alkohol for å "koble av" etter jobb?

0-2

Normal belastning

3-5

Forhøyet risiko

6+

Høy risiko - ta grep nå

Dette er ingen vitenskapelig test, men en ærlig pekepinn. Hvis du scorer høyt, les videre. Og gjør noe med det.

---

7 strategier som faktisk hjelper

Dette er ikke "ta en pause og pust dypt"-råd. Dette er konkrete ting du kan gjøre for å endre hverdagen.

1. Sett en hard slutt på dagen

Konkret tiltak

Bestem deg for et klokkeslett. For eksempel 17:00. Når klokken slår, går du. Uansett. Bunken ligger der i morgen også.

Hvorfor det er vanskelig: Du føler at pasientene trenger deg. At du svikter noen. At det er uprofesjonelt å ikke bli ferdig.

Hvorfor du må gjøre det: En utbrent lege hjelper ingen. Du beskytter pasientene dine ved å beskytte deg selv. De trenger en lege som fungerer i morgen også.

Slik gjør du det i praksis:

1. Velg et tidspunkt og kommuniser det. Fortell sekretæren, kollegene og deg selv: "Jeg går kl. 17:00."
2. Ikke legg inn timer etter kl. 16:00. Gi deg selv en buffer for papirarbeid og overtrekk.
3. Ha en "hard stopp"-rutine. Når klokken nærmer seg, avslutt aktivt. Si "Vi må avslutte nå, men du kan bestille ny time."
4. Forbered neste dag. Bruk de siste 5 minuttene til å skrive ned hva som må gjøres i morgen. Så slipper du å tenke på det hjemme.

Fra en kollega

"Den første uken føltes det feil å gå. Jeg hadde skyldfølelse. Men så merket jeg at verden ikke gikk under. Papirene lå der neste morgen. Og jeg hadde faktisk energi til å ta dem."

2. Skill jobb og hjem fysisk

Hjernen trenger et signal om at arbeidsdagen er over. Hvis du sjekker jobbmail hjemme, får du aldri den pausen. Du er alltid "på".

Hvorfor det er vanskelig: Du føler ansvar. Hva om noe viktig skjer? Hva om pasienten trenger deg?

Sannheten: De aller fleste henvendelser kan vente til neste dag. Og for akutte ting finnes legevakt.

Konkrete grep:

• Fjern jobbmail fra privattelefonen. Ikke bare slå av varsler. Fjern appen helt. Hvis du vil sjekke, må du bevisst logge inn på PC.
• Ikke ta med papirarbeid hjem. Aldri. Det som ikke ble gjort i dag, blir gjort i morgen.
• Ha et overgangsritual. Noe som markerer at arbeidsdagen er over. Gå en tur, hør på musikk, ring en venn. Lag en "sluse" mellom jobb og hjem.
• Bytt klær. Høres banalt ut, men det hjelper. Ta av deg "legedrakten" og bli privatpersonen.

Fra en kollega

"Jeg sluttet å ha jobbmail på telefonen. De første dagene var ubehagelige. Jeg følte at jeg mistet kontroll. Men etter en uke sov jeg bedre. Etter en måned lurte jeg på hvorfor jeg ikke gjorde det før."

Hva med akutte ting?

Hvis du er bekymret for at noe akutt skal skje med en pasient, husk: Du er ikke tilgjengelig døgnet rundt uansett. Du sover, du dusjer, du handler mat. Pasienter har legevakt. Det er OK å ikke være tilgjengelig.

3. Automatiser det som kan automatiseres

Mye av papirarbeidet er repetitivt. Du skriver de samme setningene om og om igjen i NAV-skjemaer, sykmeldinger og attester. Dette er tid du aldri får igjen.

Hva du kan automatisere:

Tekstmaler i EPJ (gratis, starter i dag):

• Lag ferdige fraser for vanlige tilstander
• Mal for svangerskapskontroll, årskontroll diabetes, KOLS-oppfølging
• Standard frasetekster for sykmeldinger
• Kopier og tilpass fra kolleger som allerede har gode maler

AI-verktøy for skjemautfylling (investering som sparer tid):

• Verktøy som Journalhjelp kan lese journalen og foreslå tekst til legeerklæringer og sykmeldinger
• Du laster opp journalutdrag, AI-en leser og fyller ut
• Du godkjenner og justerer. Ferdig.

Standard svar på dialogmeldinger:

• Lag maler for vanlige spørsmål fra NAV
• "Pasienten har timer hos oss [dato]"
• "Sykmeldingen gjelder frem til [dato]"
• Du fyller inn dato og sender. Ferdig på 30 sekunder.

Les mer i vår guide om effektivisering på legekontoret.

Regnestykket

Hvis du sparer 10 minutter per NAV-skjema, og skriver 5 skjemaer i uken, er det 50 minutter spart per uke. Over et år er det 43 timer. Det er mer enn en hel arbeidsuke du får tilbake.

Fra en kollega

"Jeg brukte å sitte til kl. 19 hver dag med papirarbeid. Nå bruker jeg AI til NAV-skjemaene og har gode maler for resten. Jeg er ute døra før kl. 17. Det har forandret livet mitt."

4. Si nei (og mene det)

Du kan ikke gjøre alt. Hver gang du sier ja til noe, sier du nei til noe annet. Ofte sier du nei til deg selv, familien din, eller helsen din.

Hvorfor det er vanskelig: Du vil hjelpe. Du føler deg ukollegial. Du er redd for konflikter. Du tenker "det tar bare et minutt" (som aldri tar bare et minutt).

Sannheten: Et nei til én ting er et ja til noe annet. Når du sier nei til ekstra legevakt, sier du ja til familien. Når du sier nei til en hastehenvendelse som ikke er akutt, sier du ja til å holde ut i jobben på sikt.

Ting du kan si nei til:

• Legevakt ut over minimumskravet
• Attester som pasienten kan få fra annen lege
• Møter som kunne vært en e-post
• "Bare et raskt spørsmål" i døren kl. 17:00
• Oppgaver som andre burde gjøre (sekretær, sykepleier, sykehus)
• Henvendelser som "haster" men egentlig ikke gjør det

Slik sier du nei (uten å være uhøflig):

• "Jeg har dessverre ikke kapasitet til det nå."
• "Det må vi ta på en vanlig time."
• "Du kan bestille en time for dette."
• "Jeg kan ikke ta dette i dag, men neste uke har jeg en ledig time."
• "Dette må du ta med sykehuset."

Du trenger ikke forklare eller unnskylde. Et høflig nei er nok. Ikke gi lange forklaringer. Det åpner bare for forhandling.

Øv på å si nei

Start med små ting. Si nei til én ekstra ting denne uken. Merk hvordan det føles. Verden går ikke under. Neste uke, si nei til to ting. Bygg muskelen gradvis.

5. Finn din "tribe"

Ensomhet er en stor risikofaktor for utbrenthet. Leger er vant til å være "den sterke" og ber sjelden om hjelp. Vi deler sjelden egne problemer.

Hvorfor det er vanskelig: Du føler at du burde klare deg selv. At det er svakt å trenge andre. At andre har nok med sitt.

Sannheten: Alle leger sliter innimellom. Når du åpner deg, oppdager du at andre har det likt. Det er befriende. Og det er helbredende å bli sett og forstått.

Konkrete grep:

Smågruppe for fastleger:

• Møt andre som skjønner hverdagen
• Del kasus, frustrasjoner og gleder
• Regelmessighet gir trygghet og kontinuitet
• Kontakt lokalforeningen om eksisterende grupper

Lunsj med kolleger:

• Ikke spis alene foran skjermen
• De 15 minuttene med sosial kontakt betyr noe
• Snakk om annet enn jobb innimellom
• Humor og latter er undervurdert medisin

Snakk om det:

• Del frustrasjonene med noen du stoler på
• En partner, en venn, en kollega
• Ikke hold alt inni deg

Legeforeningens støttekollegaordning

Du kan snakke konfidensielt med en annen lege som har erfaring med å støtte kolleger. Det er gratis og uforpliktende. Du trenger ikke ha "store" problemer. Les mer hos Legeforeningen.

Fra en kollega

"Jeg trodde jeg var alene om å slite. At de andre hadde kontroll. Så begynte vi å snakke ordentlig i smågruppen. Det viste seg at alle hadde det likt. Den erkjennelsen alene var halvparten av løsningen."

6. Ta vare på kroppen

Du vet dette. Men gjør du det?

Du gir disse rådene til pasienter hver dag. Nå er det din tur å følge dem.

Søvn: Ikke-forhandlbart

• 7-8 timer per natt
• Søvnmangel er den raskeste veien til utbrenthet
• Kroppen reparerer seg, hjernen bearbeider
• Legg deg til samme tid hver kveld
• Unngå skjerm siste timen før sengetid

Bevegelse: Noe er bedre enn ingenting

• 30 minutter daglig aktivitet
• Gå til jobb hvis mulig
• Ta trappen i stedet for heisen
• Gå en tur i lunsjpausen
• Du trenger ikke trene på treningssenter. En rask gåtur teller.

Mat: Ekte måltider

• Spis ordentlig lunsj. Ikke en Kvikk Lunsj ved skrivebordet.
• Frokost før du drar hjemmefra
• Ikke hopp over måltider
• Drikk nok vann

Alkohol: Vær ærlig med deg selv

• Bruker du alkohol for å "koble av"?
• Det er et varseltegn
• Alkohol gir midlertidig lindring, men forverrer problemet

Ironi-alarm

Du gir disse rådene til pasienter hele dagen. Du vet at de virker. Så hvorfor gjelder de ikke for deg? Spoiler: Det gjør de. Du fortjener å ta vare på deg selv like mye som pasientene dine.

Start med én ting

Ikke prøv å endre alt på én gang. Velg én ting du vil forbedre. Kanskje det er å legge deg tidligere. Kanskje det er å spise ordentlig lunsj. Når den vanen sitter, kan du legge til noe nytt.

7. Vurder strukturelle endringer

Noen ganger er ikke problemet deg. Det er situasjonen. Da må situasjonen endres.

Hvis du har prøvd alt annet og fortsatt sliter, er det kanskje strukturen som må endres. Det er ikke et nederlag. Det er klokskap.

Spørsmål å stille deg:

Kan jeg redusere listen?

• Færre pasienter = mindre belastning
• Du kan søke om listereduksjon hos kommunen
• En kortere liste gir mer tid per pasient og bedre kvalitet

Kan jeg ansette mer hjelp?

• En ekstra sekretærtime kan spare deg for mye
• Deleger alt som kan delegeres
• Regn på det: Koster hjelpen mindre enn den sparer deg?

Kan jeg endre åpningstidene?

• Kanskje du ikke trenger å ha åpent til kl. 17 hver dag
• Vurder å stenge tidligere én dag i uken
• Ha "administrativ tid" innebygd i timeplanen

Er dette riktig praksis for meg?

• Kanskje en annen organisering passer bedre for deg i denne fasen av livet
• Det er lov å bytte praksis eller organisering

Alternativ organisering:

Gruppepraksis

Del administrative byrder med kolleger. Felles sekretær, felles innkjøp, felles utfordringer.

Fastlønn i kommune

Slipper forretningsdrift og risiko. Fast inntekt uansett. Kommunen tar det administrative.

Vikar eller deltid

Midlertidig nedtrapping. Jobb mindre i en periode for å hente deg inn. Noen ganger er det det som trengs.

Fra en kollega

"Jeg gikk fra solopraksis til gruppepraksis. Det var en stor omveltning, men nå deler jeg byrden med to kolleger. Vi hjelper hverandre. Og jeg er ikke like alene lenger."

---

Slik setter du grenser med pasienter

Mange leger synes det er vanskelig å sette grenser med pasienter. Vi vil jo hjelpe. Men uten grenser blir du utbrent. Og da kan du ikke hjelpe noen.

Grenser er omsorg

Det føles kanskje ut som du svikter pasienten når du sier "dette må vente til neste time". Men i virkeligheten beskytter du både deg selv og den neste pasienten som venter.

Grenser er ikke egoisme. Det er forvaltning. Du forvalter en begrenset ressurs: deg selv.

Vanlige grenseutfordringer og løsninger

Problem: "Bare ett spørsmål til"

Løsning: "Vi har dessverre ikke tid til det i dag. Bestill en ny time så tar vi det grundig." Ikke forhandle. Timen er over.

Problem: Pasienter som ringer/mailer privat

Løsning: Aldri gi ut privat nummer. Henvis alltid til kontoret. "Alle henvendelser må gå via kontoret slik at de blir registrert i journalen din."

Problem: Krevende pasienter som tar mye energi

Løsning: Sett klare rammer på forhånd. "Denne timen har vi 15 minutter. La oss snakke om det viktigste." Ha en plan. Ikke la pasienten styre.

Problem: Attester og erklæringer som "haster"

Løsning: "Attester tar vanligvis 1-2 uker. Hvis du trenger det raskere, kan du bestille en egen time for det." Ikke la andres dårlige planlegging bli din krise.

Vanskelige samtaler om grenser

Noen ganger må du ha en direkte samtale med en pasient om grenser. Her er noen formuleringer som fungerer:

• "For at jeg skal kunne hjelpe deg best mulig over tid, trenger jeg å holde meg innenfor konsultasjonstiden."
• "Jeg forstår at dette er viktig for deg. La oss sette av en egen time hvor vi kan snakke ordentlig om det."
• "Jeg vil gjerne hjelpe, men jeg kan ikke gjøre dette utenfor vanlig arbeidstid."

Husk

De fleste pasienter forstår grenser hvis du setter dem tydelig og vennlig. De som ikke forstår, må kanskje finne en annen lege. Og det er greit.

---

Reduser den administrative byrden

La oss være ærlige: Mye av stresset kommer fra papirarbeid. NAV-skjemaer, epikriser, attester, dialogmeldinger.

Det er her teknologien faktisk kan hjelpe.

Uten verktøy

Les gjennom 50 sider journal. Let etter datoer, diagnoser, behandlinger. Skriv inn i skjemaet. 15-20 minutter per skjema.

Med AI-verktøy

Last opp journalutdrag. AI-en leser og foreslår tekst. Du godkjenner og justerer. 2-3 minutter per skjema.

Det handler ikke om å erstatte din vurdering. Det handler om å fjerne det manuelle arbeidet med å lete og skrive. Du gjør fortsatt den medisinske vurderingen. Men du slipper å være sekretær for deg selv.

---

Når du trenger profesjonell hjelp

Noen ganger er ikke selvhjelp nok. Det er ikke et nederlag. Det er klokskap.

Du ville sagt det samme til en pasient: "Dette klarer du ikke alene. Du trenger hjelp." Nå er det din tur å høre det.

Søk hjelp hvis:

• Du har tanker om å skade deg selv
• Du bruker alkohol eller medikamenter for å takle hverdagen
• Du har vært utbrent i mer enn noen uker
• Du klarer ikke lenger å gjøre jobben din forsvarlig
• Familielivet lider alvorlig
• Du føler deg likegyldig eller nummen
• Du har mistet gleden ved ting du før likte

Barrierer mot å søke hjelp

Leger er ofte dårlige til å søke hjelp selv. Her er vanlige unnskyldninger og sannheten om dem:

Unnskyldning

"Jeg har ikke tid til å gå til lege."

Sannheten

Du har ikke tid til å ikke gjøre det. En times investering nå kan spare deg for måneder med sykmelding senere.

Unnskyldning

"Hva vil kolleger tenke?"

Sannheten

De fleste kolleger vil tenke: "Bra at hen tar tak i det." Det krever mot å be om hjelp. Det er noe å respektere.

Unnskyldning

"Det er ikke så ille."

Sannheten

Du ville aldri akseptert den unnskyldningen fra en pasient. Hvorfor aksepterer du den fra deg selv?

Ressurser for leger

Villa Sana (Modum Bad)

Et behandlingstilbud spesielt for leger og andre helsearbeidere som sliter med utbrenthet, stress eller psykiske plager. De forstår de unike utfordringene ved å være behandler selv.

modum-bad.no - tilbud for leger

Legeforeningens støttekollegaordning

Du kan snakke konfidensielt med en kollega som er trent til å støtte andre leger. Det er gratis, uforpliktende og helt anonymt. Du trenger ikke ha "store" problemer. Noen ganger trenger man bare å snakke med noen som forstår.

legeforeningen.no - støttekollegaordningen

Din egen fastlege

Ja, leger har også fastlege. Og du bør bruke den. Det kan føles rart å sitte på den andre siden av bordet, men din fastlege kan hjelpe med sykmelding, henvisning og behandling. Du fortjener den samme hjelpen du gir andre.

AKAN

Ved rusproblemer. Leger har høyere risiko for rusbruk enn mange andre yrkesgrupper. Det er ingenting å skamme seg over, men det må tas tak i.

akan.no

---

Det viktigste

Du gikk inn i dette yrket for å hjelpe folk. Men du kan ikke hjelpe noen hvis du selv er tom.

Det er ikke egoistisk å sette grenser. Det er ikke svakt å be om hjelp. Det er profesjonelt.

Systemet kommer kanskje ikke til å endre seg raskt. Men du kan endre hvordan du forholder deg til det. Du kan velge å beskytte deg selv. Du kan velge å si nei. Du kan velge å bruke verktøy som gjør hverdagen lettere.

Og du kan velge å innse at du fortjener et liv utenfor kontoret.

---

Les også:

• Slik kutter du administrativ tid med 50%
• Spar tid på NAV-skjemaer: 7 tips
• AI-journalføring for fastleger

---

Ofte stilte spørsmål

Én ting du kan gjøre i dag

Velg ett av tiltakene over. Bare ett. Og gjennomfør det denne uken. Kanskje det er å sette en hard slutt-tid. Kanskje det er å fjerne jobbmail fra telefonen. Kanskje det er å prøve et verktøy som Journalhjelp for å spare tid på papirarbeid. Start der. Resten kan komme senere.