Henvisning til kardiolog: sjekkliste for fastleger (2026)

En god henvisning til kardiolog starter ikke med et langt utdrag fra journalen. Den starter med et presist spørsmål: Hva er du bekymret for, hva er allerede vurdert, og hva trenger pasienten hjelp med nå?

For fastlegen er kardiologi en av de henvisningene der detaljene betyr mye. Samme ord kan dekke helt ulike situasjoner: brystsmerter ved trappegang, hjertebank med synkope, ny tungpust hos pasient med hypertensjon, eller tilfeldig bilyd hos en sprek pasient. Kardiologen må kunne se forskjellen raskt.

Kort sagt: En kardiologihenvisning bør vise symptom, risiko, funksjon, funn, prøver, EKG og konkret bestilling. Den bør også vise om dette er akutt, haster, eller kan vente på ordinær poliklinisk vurdering.

Når henvisning til kardiolog er riktig

Henvisning er mest nyttig når kardiologisk vurdering kan endre videre utredning, behandling eller risikohåndtering. Typiske grunner er:

• uavklarte brystsmerter etter at akutt tilstand er vurdert
• hjertebank med synkope, nærsynkope, brystsmerter eller andre alarmsymptomer
• gjentatte eller uforklarte synkoper
• ny eller økende tungpust der hjertesvikt, klaffesykdom eller rytmeforstyrrelse er mulig
• bilyd med symptomer, graviditet, preoperativ problemstilling eller mistanke om klaffesykdom
• behov for ekkokardiografi, Holter, arbeids-EKG, CT koronar angiografi eller behandlingsvurdering
• kjent hjertesykdom med nye symptomer eller fallende funksjon

Henvisningen bør ikke bare si "ønsker vurdering". Den bør vise hva du ønsker vurdert: koronarsykdom, arytmi, hjertesvikt, klaffesykdom, medikamentvalg, antikoagulasjon, kontrollbehov eller arbeidsmessige konsekvenser.

Akutt, haster eller vanlig henvisning

Før du skriver en poliklinisk henvisning, bør hastegrad være avklart.

Situasjon	Praktisk håndtering
Pågående brystsmerter, akutt dyspné, sirkulatorisk påvirkning, ST-endringer eller sterk mistanke om akutt koronarsyndrom	Akutt vurdering etter lokale rutiner, ikke ordinær poliklinisk henvisning
Synkope med brystsmerter, skade, anstrengelsesutløst episode, familiær plutselig død eller tydelig arytmimistanke	Kontakt relevant akuttmottak eller konferer med kardiolog ved behov
Stabil pasient med symptomer over tid, normal akuttvurdering og behov for spesialistutredning	Poliklinisk henvisning med tydelig problemstilling og dokumentert risikobilde

Nasjonal veileder for henvisninger sier at spesialisthelsetjenesten vurderer henvisningen innen 10 virkedager, raskere ved alvorlig eller livstruende mistanke. Det gjør innholdet i henvisningen viktig: prioriteringen bygger på det du faktisk sender.

Brystsmerter: hva kardiologen trenger

Ved brystsmerter er målet å gjøre risikoen synlig. Helsedirektoratets prioriteringsveileder for koronarsykdom og brystsmerter legger vekt på symptomer, funksjon, EKG-forandringer, risikofaktorer, komorbiditet, synkope og om plagene er nye, økende eller opptrer ved lav belastning.

Få med dette:

• debut, varighet og utvikling
• smertetype, lokalisasjon, utstråling og ledsagersymptomer
• utløsende faktor: hvile, anstrengelse, måltid, stress, kulde
• lindring: hvile, nitro, syrenøytraliserende, stillingsendring
• funksjon: hvilken belastning utløser symptomene
• risikofaktorer: røyking, diabetes, hypertensjon, lipider, arv, kjent karsykdom
• funn: BT, puls, auskultasjon, ødem, lungestatus
• EKG, relevante blodprøver og eventuelt troponin hvis tatt
• hva som er avklart akutt, og hvorfor poliklinisk vurdering nå er riktig

Bruk gjerne Journalhjelps henvisningsskjema for brystsmerter som sjekkliste når du skal samle opplysninger.

Eksempeltekst:

Henviser 58 år gammel mann for vurdering av mulig stabil koronarsykdom. Trykkende retrosternale smerter siste 6 uker, kommer ved rask gange i motbakke og gir seg etter 2-3 minutter hvile. Ingen smerter i hvile. Ingen synkope. Røyker, hypertensjon, far hjerteinfarkt 54 år. BT 148/88, puls 72 regelmessig, cor/pulm uten sikre patologiske funn. EKG i dag: sinusrytme, ingen ST-elevasjon, uspesifikke ST-T-forandringer. Ønsker vurdering av videre koronarutredning og behandling.

Hjertebank og synkope

Ved hjertebank og synkope er tidslinjen ofte viktigere enn diagnoselisten. Kardiologen trenger å forstå hvordan episodene opptrer, hvor ofte de kommer, hva pasienten gjør når de starter, og om det finnes tegn til alvorlig arytmi.

Helsedirektoratets prioriteringsveileder for rytmeforstyrrelser, hjertebank og synkope nevner blant annet synkope, nærsynkope, smerter, allmennsymptomer, underliggende hjertesykdom, familiehistorie og EKG- eller Holter-funn som forhold som kan påvirke prioritet.

Få med dette:

• anfallsbeskrivelse: plutselig start, gradvis start, varighet, regelmessig eller uregelmessig puls
• ledsagersymptomer: brystsmerter, tungpust, svimmelhet, synkope, nærsynkope, svette
• situasjon: hvile, aktivitet, etter måltid, stillingsendring, stress, alkohol, infeksjon
• frekvens: daglig, ukentlig, sjeldnere, periodevise serier
• målinger: puls, BT, smartklokkeutskrift hvis relevant, EKG, Holter hvis utført
• medikamenter, elektrolytter, TSH, Hb og annen relevant komorbiditet
• familiehistorie med plutselig død, alvorlig arytmi eller kardiomyopati
• trafikale konsekvenser hvis synkope påvirker førerett

Ved synkope må førerkortvurderingen dokumenteres separat når det er relevant. Se også guiden om midlertidig kjøreforbud og meldeplikt.

Eksempeltekst:

Henviser for vurdering av gjentatte episoder med hjertebank og nærsynkope. Pasienten beskriver plutselig start, rask og uregelmessig puls, varighet 5-15 minutter, 4 episoder siste måned. En episode kom under lett aktivitet og ga svimmelhet, men ikke komplett bevissthetstap. Ingen brystsmerter. EKG i hvile: sinusrytme, normal PQ/QRS, ingen sikre preeksitasjonstegn. Hb, TSH og elektrolytter normale. Ønsker vurdering av arytmiutredning, inkludert Holter eller hendelsesregistrator.

Tungpust og hjertesviktmistanke

Ny tungpust er ikke alltid hjertesvikt, men henvisningen må vise hvorfor du tenker kardiologisk. Helsedirektoratets prioriteringsveileder for hjertesvikt løfter frem nye eller raskt økende symptomer, synkope, ny arytmi, kjent hjertesykdom, komorbiditet og familiehistorie som viktige opplysninger.

Få med dette:

• funksjonsklasse: hva klarte pasienten før, og hva klarer pasienten nå
• ortopné, nattlig dyspné, ødemer, vektøkning og redusert yteevne
• puls, BT, O2-metning, auskultasjon, halsvenestuvning og ødem
• NT-proBNP/BNP hvis tatt, Hb, kreatinin/eGFR, elektrolytter, TSH
• EKG og eventuelle røntgenfunn
• kjent hypertensjon, diabetes, koronarsykdom, klaffesykdom, atrieflimmer eller nyresvikt
• aktuell behandling og effekt av justeringer

Eksempeltekst:

Henviser 74 år gammel kvinne med ny økende tungpust siste 3 måneder. Tidligere hypertensjon og diabetes type 2. Går nå bare 100-150 meter før pause, tidligere 1-2 km. Lett ankelødem bilateralt, BT 156/82, puls 96 uregelmessig. EKG: atrieflimmer, ukjent varighet. NT-proBNP forhøyet. Kreatinin stabil. Ønsker ekkokardiografi og vurdering av hjertesvikt/arytmibehandling.

Bilyd og mulig klaffesykdom

Ved bilyd er spørsmålet sjelden bare "bilyd?". Spørsmålet er om det finnes symptomer, risikofaktorer eller situasjoner der klaffesykdom må avklares. Helsedirektoratets prioriteringsveileder for klaffesykdommer og bilyder skiller mellom symptomgivende problemstillinger og mer lavrisiko asymptomatiske funn.

Få med dette:

• hvor bilyden høres, styrke og eventuelt utstråling
• symptomer: tungpust, brystsmerter, synkope, redusert kapasitet, ødem
• tidligere hjertesykdom, revmatisk feber, kjent klaffefeil eller medfødt hjertesykdom
• graviditet, planlagt større kirurgi eller yrkesmessige konsekvenser
• EKG, BT, puls og klinisk status
• om dette er nytt funn eller kjent bilyd med endret symptomnivå

Eksempeltekst:

Henviser for ekkokardiografi og vurdering av nyoppdaget systolisk bilyd. 67 år gammel mann, tidligere hypertensjon. Siste halvår redusert kapasitet og tungpust i motbakke. Ingen synkope, ingen hvilesmerter. Auskultasjon: systolisk bilyd grad 3/6 best over aortaområdet, mulig utstråling mot carotider. BT 142/76, puls 68 regelmessig, EKG sinusrytme. Ønsker vurdering av mulig aortastenose.

Sjekkliste før du sender

Bruk denne sjekklisten når du vil gjøre henvisningen lett å prioritere:

Punkt	Spørsmål henvisningen bør svare på
Problemstilling	Hva skal kardiologen vurdere eller gjøre?
Hastegrad	Er akutt tilstand vurdert, og hvorfor er poliklinisk løp riktig?
Symptom	Hva opplever pasienten, når startet det, og hvordan har det utviklet seg?
Funksjon	Hva klarer pasienten i hverdagen, og hva er endret?
Risiko	Hvilke risikofaktorer, tidligere sykdommer og familieopplysninger er relevante?
Funn	BT, puls, auskultasjon, ødem, lungestatus, O2-metning ved behov
Undersøkelser	EKG, relevante blodprøver, tidligere ekko/Holter/arbeids-EKG, epikriser
Legemidler	Aktuelle hjertemedisiner, antikoagulasjon, bivirkninger og etterlevelse
Pasientvalg	Ønsket behandlingssted hvis pasienten har valgt dette

Pasienten har rett til å velge behandlingssted blant offentlige tilbud og private tilbud med avtale. Helsedirektoratet anbefaler at fastlegen hjelper pasienten med et fornuftig valg og sender henvisningen til ett sted av gangen. Ventetider kan sjekkes på Helsenorge.

Forslag til struktur

En kardiologihenvisning blir ofte bedre når den er kort og forutsigbar. Tenk på den som en klinisk bestilling, ikke som et arkivutdrag.

Start med én setning som sier hva du ber om:

Henviser for vurdering av mulig stabil koronarsykdom hos pasient med nyoppståtte anstrengelsesutløste brystsmerter.

Deretter kan du bygge henvisningen i fem avsnitt:

1. Problemstilling og hastegrad: hva du mistenker, og hvorfor dette er poliklinisk eller haster.
2. Aktuelt: symptomdebut, utvikling, utløsende faktorer, varighet og funksjonsnivå.
3. Risiko og bakgrunn: tidligere hjertesykdom, risikofaktorer, familiehistorie og relevant komorbiditet.
4. Funn og undersøkelser: klinisk status, EKG, prøvesvar og tidligere relevante undersøkelser.
5. Bestilling: hva du ønsker at kardiologen skal ta stilling til.

Det du ofte kan kutte, er lange lister med normale prøver uten relevans, gamle problemstillinger som ikke påvirker hjertespørsmålet, og usorterte sitater fra tidligere journalnotater. Hvis opplysningen ikke hjelper kardiologen å vurdere risiko, diagnose, prioritet eller tiltak, hører den sjelden hjemme i hovedteksten.

Vil du likevel vise at noe er vurdert, skriv det kort: "Ingen hvilesmerter, synkope eller kjent tidligere koronarsykdom." Relevante negative funn er nyttige når de svarer på det kardiologen ellers må spørre om.

Vanlige feil som gir ekstraarbeid

De fleste returspørsmål skyldes ikke at fastlegen har gjort en dårlig vurdering. De skyldes at vurderingen ikke er synlig nok i henvisningen.

Vanlig formulering	Hvorfor den er svak	Bedre formulering
"Brystsmerter, ønskes vurdert"	Sier ikke om dette er stabilt, akutt avklart eller anginalt	"Stabile anstrengelsesutløste retrosternale smerter siste 6 uker, gir seg i hvile, ingen hvilesmerter"
"Hjertebank"	Mangler mønster, varighet og alarmsymptomer	"Plutselig rask uregelmessig puls 5-15 min, 4 episoder, én med nærsynkope"
"Tungpust"	Skiller ikke hjerte, lunge, anemi, infeksjon eller dekondisjonering	"Ny funksjonsdyspné, ødem, uregelmessig puls, NT-proBNP forhøyet"
"Bilyd, ønsker ekko"	Viser ikke risiko eller symptomnivå	"Ny systolisk bilyd grad 3/6 og fallende yteevne, ønsker vurdering av klaffesykdom"
Lang journalkopi	Kardiologen må lete etter poenget	Kort oppsummering med relevante funn og kilder

Slik finner du historikken raskere

Kardiologihenvisninger tar tid fordi informasjonen ofte ligger spredt: gamle epikriser, tidligere EKG, legevaktnotater, prøvesvar, medisinendringer og pasientmeldinger. Vanlig EPJ-søk finner ikke alltid alt, særlig når ordene varierer mellom "atrieflimmer", "AF", "hjertebank", "uregelmessig puls" og "palpitasjoner".

Derfor fungerer kardiologi godt som brukstilfelle for journalsøk med KI. Du kan spørre:

• "Har pasienten tidligere hatt brystsmerter eller hjerteutredning?"
• "Finn tidligere EKG, Holter og kardiologepikriser"
• "Oppsummer alle episoder med synkope eller nærsynkope"
• "Hvilke hjertemedisiner er forsøkt, og hvorfor ble de endret?"
• "Lag et kort henvisningsutkast til kardiolog basert på journalen"

Du må fortsatt gjøre den medisinske vurderingen selv. Poenget er å slippe å bruke konsultasjonen på å grave manuelt etter opplysninger som allerede finnes i journalen.

Ofte stilte spørsmål

Kilder

• Helsedirektoratet: Koronarsykdom/brystsmerter
• Helsedirektoratet: Rytmeforstyrrelser, hjertebank og synkope
• Helsedirektoratet: Hjertesvikt
• Helsedirektoratet: Klaffesykdommer/bilyder
• Helsebiblioteket: Henvisninger til spesialisthelsetjenesten
• Helsedirektoratet: Rett til å velge behandlingssted
• Helsenorge: Velg behandlingssted