Sykmelding ved hjernerystelse: guide for fastleger

Sykmelding ved hjernerystelse ser ofte enkel ut de første dagene. Pasienten har slått hodet, vært på legevakt og trenger ro.

Utfordringen kommer når pasienten ikke tåler skjerm, blir svimmel av møter eller får hodepine etter en halv arbeidsdag. Da holder det ikke å skrive "hjernerystelse". Du må beskrive funksjon, arbeidskrav og plan for gradvis retur.

Denne guiden viser hva fastleger bør dokumentere ved sykmelding etter hjernerystelse, hvordan du vurderer full og gradert sykmelding, og når langvarige plager krever ny plan.

Kort svar: sykmelding ved hjernerystelse må styres av funksjon

Helsedirektoratets sykmelderveileder for hjernerystelse anbefaler egenmelding eller sykmelding i minst 2 dager fordi pasienten bør avstå fra fysisk og kognitiv aktivitet de første 24 til 48 timene.

Etter dette bør sykmeldingen styres av tre ting:

1. Hvor mye symptomer pasienten har.
2. Hva arbeidet faktisk krever.
3. Om pasienten tåler gradvis aktivitet uten tydelig forverring til neste dag.

En kontorarbeider med skjerm hele dagen kan trenge en annen plan enn en håndverker, lærer, yrkessjåfør eller sykepleier. Ved hjernerystelse er kognitiv belastning ofte like viktig som fysisk belastning.

Hva du bør finne i journalen før du skriver

Hjernerystelse blir ofte vurdert først på legevakt. Senere kommer pasienten til fastlegen fordi plagene varer, eller fordi arbeidsgiver trenger tydeligere rammer.

Da ligger grunnlaget ofte spredt i journalen.

Kilde i journalen	Hva du ser etter	Hvorfor det betyr noe
Legevaktnotat	Skademekanisme, bevissthetstap, amnesi, GCS, CT-vurdering	Viser alvorlighet og første vurdering
Første fastlegenotat	Hodepine, svimmelhet, kvalme, syn, søvn, konsentrasjon	Gir startpunkt for funksjonsløpet
Arbeidsopplysninger	Skjerm, bilkjøring, støy, løft, høyde, maskiner, ansvar	Avgjør om gradert arbeid er forsvarlig
Tidligere journal	Migrene, søvnplager, angst, hodeskade, nakkeplager	Kan påvirke forløp og dokumentasjon
Kontroller	Bedring, forverring, hva som utløser symptomer	Viser om planen virker

Dette er grunnen til at saken kan ta tid. Selve sykmeldingen er kort. Tidstyven er å finne riktig historikk, særlig hvis pasienten har vært på legevakt, har gammel migrene eller har flere samtidige plager.

Journalhjelp kan brukes til å finne relevante notater, akuttvurdering og symptomforløp før du lager et utkast. Det erstatter ikke vurderingen din, men kan redusere letingen i journalen.

Sykmelding ved hjernerystelse de første dagene

De første dagene handler om å roe ned belastningen uten å gjøre pasienten passiv for lenge.

Helsenorge beskriver hjernerystelse som en hodeskade etter en plutselig kraft mot hodet, og råder pasienten til å kontakte lege ved symptomer. Vanlige symptomer er hodepine, kvalme, svimmelhet, tretthet, lysømfintlighet og konsentrasjonsvansker.

I praksis kan du ofte gjøre dette:

• kort sykmelding eller egenmelding de første dagene
• råd om rolig aktivitet etter toleranse
• skjermreduksjon hvis skjerm gir symptomer
• plan for ny kontakt ved forverring
• tydelige røde flagg pasienten skal reagere på

Unngå lang full sykmelding uten kontrollpunkt tidlig i forløpet. Mange blir bedre innen dager eller få uker. Det viktigste er å gi trygg informasjon, følge symptomene og unngå for rask retur til full belastning.

Når full sykmelding er riktig

Full sykmelding kan være riktig når pasienten ikke tåler arbeid uten klar symptomforverring, eller når arbeidet har sikkerhetsrisiko.

Full sykmelding er særlig aktuelt når pasienten har:

• sterk hodepine, kvalme eller svimmelhet ved lett aktivitet
• tydelig konsentrasjonssvikt eller mental treghet
• lys- eller lydømfintlighet som gjør arbeidsmiljøet uegnet
• søvnforstyrrelse med uttalt dagtretthet
• arbeid med bilkjøring, maskiner, høyde, pasientansvar eller sikkerhetskritiske valg
• behov for ny medisinsk vurdering før aktivitet

Skriv hvorfor arbeid ikke er forsvarlig akkurat nå. Ikke stopp ved diagnosen.

For svakt

Hjernerystelse. Trenger sykmelding 2 uker.

Sterkere

Hjernerystelse etter fall 18.08.2026. Fortsatt hodepine, svimmelhet og konsentrasjonssvikt ved skjermbruk over 20 minutter. Arbeidet krever full skjermdag og kundesamtaler. Full sykmelding 1 uke, deretter ny vurdering med tanke på gradert oppstart.

Hvis pasienten har sikkerhetskritisk arbeid, bør du dokumentere hva som gjør arbeidet utrygt. Eksempler er redusert reaksjonsevne, svimmelhet, synsforstyrrelser, søvnsvikt eller medisiner som påvirker våkenhet.

Ved spørsmål om førerrett kan du bruke guiden om midlertidig kjøreforbud og meldeplikt.

Når gradert sykmelding bør vurderes

NAV forklarer at gradert sykmelding kan handle om både færre timer og færre arbeidsoppgaver. Det passer godt etter hjernerystelse, fordi pasienten ofte tåler noe, men ikke full belastning.

Gradert sykmelding bør vurderes når pasienten:

• tåler rolig aktivitet i hverdagen
• får symptomer først ved lengre skjermbruk, støy eller mange inntrykk
• kan møte stabilt deler av dagen
• har arbeidsgiver som kan gi roligere oppgaver
• kan ta pauser før symptomene blir sterke
• ikke har røde flagg eller uavklart forverring

Start gjerne lavt og konkret. Det er bedre med en plan pasienten faktisk klarer enn en optimistisk gradering som ryker etter to dager.

Arbeidskrav	Mulig tilrettelegging	Hva du kan skrive
Skjermarbeid	Korte økter, pauser, færre digitale møter	Tåler skjerm 20 til 30 minutter, må ha pauser
Undervisning	Kortere økter, mindre støy, ingen heldagsklasse	Unngå høy lyd og mange samtidige inntrykk
Helsearbeid	Administrative oppgaver, roligere tempo	Ikke akutte situasjoner eller tungt pasientansvar nå
Fysisk arbeid	Lettere oppgaver, ingen høyde eller maskiner	Unngå arbeid med fallrisiko og maskinbruk
Transport	Ingen yrkeskjøring før stabil form	Svimmelhet og treg reaksjon gjør kjøring utrygt

Skriv også hva som skal skje videre. For eksempel: "Ny vurdering om 1 uke. Hvis pasienten tåler 30 prosent arbeid uten symptomøkning til neste dag, kan grad økes."

Langvarige plager etter hjernerystelse

Noen pasienter blir ikke raskt bra. Sunnaas beskriver langvarige symptomer som hodepine, nakkeplager, tretthet, svimmelhet, søvnforstyrrelser, synsvansker, lys- og lydømfintlighet, langsommere tenkning og hukommelsesvansker.

Tidsskriftet beskriver at kortvarig symptomforverring er vanlig, men at det er gunstig å unngå forverring som varer til neste dag. Artikkelen peker også på gradvis aktivitetsøkning som en nyttig modell.

Ved langvarige plager bør sykmeldingen bli mer presis, ikke bare lengre.

Dokumenter:

• hvilke symptomer som fortsatt hindrer arbeid
• hva pasienten tåler før symptomene øker
• om symptomøkningen varer til neste dag
• søvn, konsentrasjon, hukommelse og tempo
• hva som er prøvd av pauser, skjermreduksjon og gradering
• om nakkeplager, migrene, angst eller søvnproblem påvirker bildet
• plan for oppfølging, fysioterapi, rehabilitering eller henvisning

Hvis pasienten har plager utover 4 uker, bør du gjøre ny klinisk vurdering. Se etter differensialdiagnoser og forhold som vedlikeholder plagene: migrene, cervikogen hodepine, vestibulær svimmelhet, synsproblem, søvnforstyrrelse, depresjon, angst, smerter eller medikamentoverforbruk.

Hva du skriver i sykmeldingen

En god sykmelding ved hjernerystelse trenger ikke være lang. Den må være etterprøvbar.

Ta med:

1. Skadedato og kort skademekanisme.
2. Relevante akuttopplysninger hvis de finnes.
3. Symptomer som påvirker arbeid.
4. Arbeidskrav som utløser eller forverrer plagene.
5. Hvorfor full sykmelding er nødvendig, eller hva som kan graderes.
6. Plan for kontroll, opptrapping eller henvisning.

Unngå:

• "post commotio" uten funksjon
• "pasienten trenger hvile" uten tid og plan
• lange beskrivelser til arbeidsgiver om alt som skjedde
• gradering uten konkrete rammer
• gjentatte forlengelser uten ny vurdering

Hvis du trenger mer støtte for NAV-språket, se guiden om sykmelding felt 8 og funksjonsevnebeskrivelse til NAV.

Eksempeltekster for fastleger

Tekstene under er maler. Tilpass dem til journalen og pasientens arbeid.

Eksempel: kort full sykmelding etter fall

Hjernerystelse etter fall 22.08.2026, vurdert på legevakt samme dag. Ingen nevrologiske utfall dokumentert. Har fortsatt hodepine, kvalme og svimmelhet ved lett aktivitet. Arbeidet krever fysisk tempo og bilkjøring mellom oppdrag. Full sykmelding 5 dager. Ny vurdering før retur til arbeid.

Eksempel: gradert oppstart ved skjermarbeid

Hjernerystelse 14.08.2026. Bedring siste uke, men får hodepine og konsentrasjonsfall ved skjermbruk over 30 minutter. Kan forsøke 30 prosent arbeid med korte skjermøkter, pauser og uten lange digitale møter. Ny vurdering om 1 uke med mål om gradvis økning hvis symptomene ikke varer til neste dag.

Eksempel: lærer med støyømfintlighet

Etter hjernerystelse har pasienten fortsatt lydømfintlighet, hodepine og mental tretthet ved mange samtidige inntrykk. Ordinær undervisning i full klasse vurderes ikke forsvarlig nå. Kan forsøke 40 prosent arbeid med forberedelse, små grupper og pauser i stille rom. Ikke inspeksjon eller heldags undervisning første uke.

Eksempel: langvarige plager

Plager etter hjernerystelse i 6 uker. Fortsatt hodepine, svimmelhet og redusert konsentrasjon ved aktivitet. Forsøk på 50 prosent arbeid ga symptomøkning som varte til neste dag. Graderes til 30 prosent med kortere økter og skjermpause. Henvisning til videre vurdering vurderes hvis ingen bedring neste 2 uker.

Røde flagg og når du bør henvise

Denne guiden handler om sykmelding, ikke akutt hodeskadebehandling. Men sykmelding skal ikke dekke over behov for ny vurdering.

Vurder akutt eller rask vurdering ved:

• ny eller økende nevrologi
• gjentatt oppkast
• forverrende hodepine
• redusert bevissthet eller forvirring
• kramper
• mistanke om skallebrudd eller alvorlig traume
• antikoagulasjon eller annen høy risiko
• tydelig forverring etter første bedring

Ved vedvarende plager kan henvisning være aktuelt, avhengig av symptombildet. Nevrolog er ikke alltid riktig første spor. Noen trenger fysikalsk medisin og rehabilitering, fysioterapi, synsvurdering, vestibulær vurdering eller tverrfaglig oppfølging.

Se også henvisning til nevrolog hvis pasienten har nevrologiske symptomer, uavklart hodepine eller behov for spesialistvurdering.

Journalnotatet som gjør neste vurdering enklere

Et godt journalnotat sparer tid ved neste kontroll. Det gjør også sykmeldingen lettere å begrunne hvis NAV eller arbeidsgiver spør.

Bruk gjerne denne korte strukturen:

• Skade: dato, mekanisme og akuttvurdering.
• Symptomer: hodepine, svimmelhet, kvalme, søvn, lys, lyd, konsentrasjon.
• Funksjon: skjermtid, lesing, møter, bilkjøring, fysisk aktivitet.
• Arbeid: krav, sikkerhet, mulighet for tilrettelegging.
• Plan: sykmeldingsgrad, rammer, kontroll og opptrapping.

Et eksempel:

Kort journalnotat

Fall på is 22.08.2026, legevakt samme dag, ikke dokumentert nevrologisk utfall. Nå hodepine ved skjerm over 20 minutter, svimmel ved rask bevegelse og søvn 5 timer. Jobber som kundebehandler med full skjermdag og telefon. Full sykmelding 1 uke. Råd om rolig aktivitet, skjermpauser og ny vurdering med tanke på 30 prosent gradert arbeid.

Ofte stilte spørsmål om sykmelding ved hjernerystelse

Oppsummering

Sykmelding ved hjernerystelse bør starte kort og konkret. De første dagene handler om å redusere fysisk og kognitiv belastning. Etterpå handler det om gradvis retur, tilpasset arbeid og tydelig dokumentasjon.

Den beste sykmeldingen svarer på fire spørsmål: Hva skjedde, hvilke symptomer hindrer arbeid, hvilke arbeidskrav er problemet, og hva er planen videre?

Når plagene varer, må du ikke bare forlenge. Du bør dokumentere utvikling, funksjon, forsøk på gradering, mulige vedlikeholdende faktorer og behov for videre vurdering.

Relatert innhold:

• Sykmelding: komplett guide for fastleger
• Gradert sykmelding: praktisk guide
• Sykmelding felt 8: hva bør fastlegen skrive?
• Henvisning til nevrolog: sjekkliste for fastleger
• Midlertidig kjøreforbud og meldeplikt: guide for fastleger
• Hodeskade N80 i ICPC-2