Etterdiktering

Etterdiktering betyr at behandleren dikterer tilleggsopplysninger etter en samtale eller et første diktat. Tillegget kan gjelde et oppgitt funn, en rettelse eller legens uttrykkelige vurdering og plan. Formålet er å dokumentere informasjon som ikke kom med i det første grunnlaget.

Begrepet beskriver ikke én bestemt teknisk funksjon. Å fortsette et opptak etter pause, legge ny lyd til en avsluttet økt og diktere et separat notat er forskjellige arbeidsmåter. Et verktøy som støtter den første, støtter ikke nødvendigvis de andre. Be leverandøren vise det aktuelle steget i planen og oppsettet som vurderes.

Et teksttillegg ved ny generering er også noe annet enn et nytt lydopptak. Teksten kan tilføre uttrykkelige klinikeropplysninger eller instrukser om språk og form. En slik funksjon viser ikke i seg selv at ny lyd kan kobles til et ferdig opptak. Ved kjøpstesting må lyd og tekst prøves hver for seg når begge er nødvendige.

Opplysningene må beholde riktig kilde og sammenheng. En beskjed om å skrive kortere er ikke en ny klinisk vurdering. Dersom legen endrer en avtale fra mandag til torsdag, må det komme tydelig frem hvilken opplysning som erstattes. Tidligere KI-utkast er ikke selvstendige kildebevis for nye fakta.

En fiktiv prøve kan begynne med én varighet og en benektelse. Legg deretter til en uttrykkelig avtale fra legen, og lag en ny versjon med kortere språk. Kontroller at tillegget er med, og at de første opplysningene fortsatt stemmer. Hele den nye teksten må gjennomgås før journalføring. Avklar også hvordan første grunnlag, tillegg og ulike versjoner slettes.

Fiktiv prøve: Grunnlaget sier «Ingen endring er avtalt». Legen legger til «Ny kontakt torsdag». Begge opplysningene skal bevares i den nye teksten.