Langtidsopphold i sykehjem

Langtidsopphold i sykehjem er en kommunal helse- og omsorgstjeneste for personer med varig og omfattende behov for hjelp. Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 e gir rett til slik plass når dette, etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering, er det eneste tilbudet som kan sikre nødvendige og forsvarlige tjenester. Pasientens eget ønske skal ha stor vekt.

Etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 a skal hver kommune ha en egen forskrift med kriterier for tildeling og regler for venteliste. Kriteriene ligner mellom kommunene. Vanlige momenter er behov for tilsyn hele døgnet, kognitiv svikt, manglende evne til å tilkalle hjelp, fare for skade og om lavere tiltak hjemme er prøvd eller vurdert.

Kommunen fatter vedtaket. Den innhenter vanligvis medisinske opplysninger fra fastlegen, med pasientens samtykke. Fastlegen beskriver diagnoser, legemidler, fysisk og kognitiv funksjon og risiko, men avgjør ikke om pasienten skal få plass.

En pasient som fyller kriteriene, men ikke får plass straks, kan settes på venteliste. Ventelisten er ikke en kø, og behovet skal vurderes fortløpende. Vedtaket kan påklages. Klagen sendes til kommunen og kan deretter behandles av Statsforvalteren.

Fiktivt eksempel: En pasient med demens har falt fire ganger siden juni og bruker ikke trygghetsalarmen. Hjemmetjenesten kommer fire ganger daglig. Fastlegen beskriver fallene, kognitiv test og nattlig uro i legeopplysningene, og kommunen vurderer søknaden om langtidsopphold.