Oppsigelsestid

Oppsigelsestid er perioden mellom oppsigelsen og siste arbeidsdag. I denne perioden er personen som hovedregel fortsatt ansatt, med de rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtalen og arbeidsmiljøloven.

Ved sykmelding i oppsigelsestid er det viktig å skille arbeidsrett fra trygdemedisin. Oppsigelse, nedbemanning, permittering eller økonomisk bekymring gir ikke i seg selv grunnlag for sykmelding. Fastlegen må vurdere om pasienten har egen sykdom eller skade som gir nedsatt arbeidsevne i det aktuelle arbeidet.

En oppsigelse kan likevel utløse eller forverre reell sykdom, for eksempel angst, depresjon, søvnsvikt eller forverring av kronisk sykdom. Da er det sykdommen og funksjonstapet som skal dokumenteres, ikke oppsigelsen som selvstendig sykmeldingsgrunnlag.

For fastleger bør journalen vise tidspunkt for oppsigelse, medisinsk vurdering, funksjonstap, arbeidskrav, vurdering av gradering eller tilrettelegging, og plan for ny vurdering. Fastlegen bør ikke ta stilling til om oppsigelsen er lovlig eller hva som lønner seg økonomisk for pasienten. NAV vurderer sykepengeretten, mens arbeidsrettslige spørsmål hører hjemme hos arbeidsgiver, arbeidstaker, tillitsvalgt, advokat eller Arbeidstilsynet.

En pasient får oppsigelse ved nedbemanning og utvikler betydelig søvntap, angst og konsentrasjonssvikt. Fastlegen dokumenterer oppsigelsen som utløsende kontekst, men sykmeldingen begrunnes med sykdomsreaksjonen, funksjonstapet og hvorfor arbeidsoppgavene ikke kan utføres nå.