
Legeopplysninger til søknad om sykehjemsplass: guide for fastleger
Legeopplysninger til søknad om sykehjemsplass: hva kommunen trenger fra fastlegen, mal du kan kopiere, eksempel på funksjonsbeskrivelse og sjekkliste.
Helseattest for fosterhjem: slik fyller fastlegen ut Bufdirs skjema, vurderer psykisk helse, rus og medisiner, og skriver en attest barnevernet kan bruke.
Oppsummer med KI:

Helseattest for fosterhjem er Bufdirs skjema "Helseattest for å ta imot andres barn til oppfostring". Fastlegen beskriver sykdom, behandling, medisiner, forhold til rus, sykmelding, AAP og uføretrygd de siste fem årene, og vurderer til slutt helsen opp mot det å ha daglig omsorg for barn. Sykdom utelukker ikke søkeren. Barnevernet trenger en konkret vurdering av funksjon og prognose, ikke bare en diagnoseliste.
Et par i 40-årene har bestilt time. De har vært på informasjonsmøte hos Bufetat, fullført kurs og vil bli fosterhjem. Nå trenger de en helseattest fra deg. Den ene har hatt en depresjon for seks år siden. Den andre bruker blodtrykksmedisin.
Skjemaet er bare noen få sider. Likevel er dette en attest mange fastleger synes er ubehagelig å skrive. Du kjenner pasientene, du vil dem vel, og du vet at det du skriver kan avgjøre om et barn flytter inn hos dem.
Denne guiden viser hva helseattesten for fosterhjem faktisk spør om, hvordan du vurderer helsen opp mot omsorgsevne, og hvordan du skriver en attest som er ærlig uten å bli unødvendig tung.
Et barn som flytter i fosterhjem har ofte opplevd brudd, omsorgssvikt eller flere flyttinger. Det trenger voksne som holder seg friske nok til å være der i mange år.
Forskrift om fosterhjem § 4 sier at fosterforeldre skal ha "særlig evne, tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem". Den samme paragrafen pålegger barnevernstjenesten å innhente opplysninger om fosterforeldrenes helsetilstand. I tillegg må søkerne levere utvidet politiattest og gjennomføre grunnopplæring.
Bufdir beskriver kravet slik: den fysiske og psykiske helsen må være god nok til å ta vare på barn med tidvis store behov. De skriver også at uføretrygd eller kronisk sykdom ikke trenger å være til hinder.
Helseattesten er altså ett av flere grunnlag. Barnevernet ser på hele familien: nettverk, økonomi, bolig, erfaring og samarbeidsevne. Din jobb er å gi dem et korrekt bilde av helsen, ikke å avgjøre saken.
| Hvem | Rolle i fosterhjemssaken |
|---|---|
| Bufetat / Oslo kommune | Rekrutterer fosterhjem, gir opplæring og vurderer om familien kan anbefales |
| Barnevernstjenesten i kommunen | Velger og godkjenner fosterhjemmet for et konkret barn, og kan også rekruttere selv |
| Fastlegen | Fyller ut helseattesten for hver voksen søker |
| Spesialist | Kan bli bedt om uttalelse hvis søkeren er under behandling i spesialisthelsetjenesten |
Kort sagt: i praksis ja, og det er fastlegen Bufdir ber om. Skjemaet sier rett ut at det "fylles ut av søkerens fastlege".
Juridisk er bildet litt mer nyansert. Den nye fastlegeforskriften fra 2026 har snevret inn attestplikten i § 35 til attester som er påkrevd i lov eller forskrift. Fosterhjemsforskriften krever at barnevernet innhenter helseopplysninger, men sier ikke hvem som skal skrive dem. Du har derfor et svakere pliktgrunnlag enn ved for eksempel helseattest for førerkort.
Det finnes likevel gode grunner til å skrive den. Du har journalen og kjenner historikken. En lege som ikke kjenner søkeren, vil gi barnevernet et tynnere grunnlag.
Når du bør si nei eller sende videre:
Bufdirs helseattest for fosterhjem finnes på bokmål og nynorsk som Word-fil. Som regel får søkeren skjemaet fra barnevernet og tar det med til timen. Slik ser feltene ut, og her finner du svarene:
| Felt i skjemaet | Hva du skriver | Hvor du finner det |
|---|---|---|
| Er du søkers fastlege, og hvor lenge? | Antall år. Er du ikke fastlege, beskriv kontakten | Listeinformasjon, første konsultasjon |
| Fysisk eller psykisk sykdom, lidelse, helseplage | Ja/nei, og hva det gjelder | Diagnoseliste, journalresymé |
| Diagnose, kjennetegn, hvem som satte den | Diagnose i klartekst, kort forklart. Oppgi om den er satt av deg, DPS eller sykehus | Epikriser, spesialistbrev |
| Prognose, varighet, alvorlighetsgrad | Stabil, i bedring, i remisjon, usikker. Begrunn kort | Siste kontroller, behandlingsforløp |
| Betydning for daglig fungering nå og fremover | Hva søkeren faktisk klarer: jobb, hjem, energi, søvn | Samtale med søkeren, tidligere notater |
| Hjelp og behandling, nå og tidligere | Hvem, hva, når. Om behandlingen er avsluttet | Henvisninger, epikriser |
| Medisiner: hvilke, hvorfor, hvor lenge, virkning | Faste medisiner og eventuelle bivirkninger som påvirker hverdagen | Legemiddelliste, PLL, reseptformidleren |
| Forhold til rusmidler | Alkoholvaner, eventuell tidligere rusproblematikk | Samtale, AUDIT, journalnotater, prøvesvar |
| Sykmeldt siste fem år | Tidsrom og årsak | Sykmeldingsoversikt i journalen |
| Arbeidsavklaringspenger | Tidsrom og årsak | AAP-erklæringer, NAV-korrespondanse |
| Varig eller midlertidig ufør | Tidsrom, årsak og forventet varighet ved midlertidig uførhet | Uførevedtak, uføreerklæringer |
| Din vurdering opp mot daglig omsorg for barn | Det viktigste feltet. Se egen del under | Din samlede kliniske vurdering |
| Tilleggsopplysninger | Annet som har betydning for et fosteroppdrag | Brukes sparsomt |
Legg merke til femårsgrensen for sykmelding. Den tvinger deg til å gå gjennom journalen bakover i tid, ikke bare se på siste konsultasjon.
Helseattesten spør om sykmeldinger, AAP, uføretrygd, behandling og medisiner over flere år. Som en fastlege sa det til oss: "Tidstyven er å lete seg gjennom historien til pasienten." Med Journalchat kan du spørre journalen direkte, for eksempel "sykmeldinger siste fem år med årsak", og få svar med henvisning til hvert notat. Du kontrollerer og skriver attesten selv.
Det siste vurderingsfeltet er det barnevernet leser nøyest. Her skal du svare på ett spørsmål: kan helsen påvirke søkerens evne til å gi et barn trygg og stabil omsorg over tid?
Bufdir er tydelig på at helseplager ikke utelukker noen. Det må vurderes konkret i hvert tilfelle. Tre ting er nyttige å ha med:
Dette er feltet flest leger synes er vanskelig. En tidligere depresjon eller angstlidelse er vanlig og sjelden avgjørende alene. Det barnevernet trenger å vite er hvordan det gikk.
| Situasjon | Hva du bør beskrive |
|---|---|
| Én avgrenset episode for flere år siden | Når, utløsende forhold, behandling, at den er avsluttet, og funksjon siden |
| Tilbakevendende episoder | Antall, siste episode, hva som hjelper, om søkeren kjenner sine varseltegn |
| Pågående behandling | Hvem som behandler, om søkeren samtykker til at barnevernet kontakter behandler |
| Alvorlig psykisk lidelse | Stabilitet, innsikt, oppfølging. Anbefal gjerne uttalelse fra spesialist |
Unngå å bagatellisere for å hjelpe søkeren. Unngå også å dramatisere. En vurdering som "Søker hadde en moderat depresjon i 2020 i forbindelse med samlivsbrudd, behandlet med samtaler og SSRI i ett år. Ingen tilbakefall siden. Fungerer godt i full jobb" er både ærlig og nyttig.
Skjemaet spør åpent om "søkers forhold til rusmidler". Bufdir skriver at fosterforeldre bør ha et moderat alkoholforbruk og ikke røyke inne.
Spør direkte i konsultasjonen. AUDIT kan gi et strukturert grunnlag. Har journalen notater om tidligere overforbruk, høye leververdier eller PEth, må du ta stilling til dem. Du kan ikke la være å nevne noe du vet er relevant.
De fleste somatiske tilstander får en kort linje: diagnose, behandling, at den er stabil. Skriv mer når sykdommen gir trøtthet, smerter, redusert mobilitet eller forventet forverring. Ved progressive sykdommer bør du si noe om forventet forløp de neste årene.
For medisiner er spørsmålet om de påvirker daglig fungering. Blodtrykksmedisin gjør det sjelden. Vanedannende legemidler, sterke smertestillende eller sovemedisiner bør du kommentere.
Skriv tidsrom og årsak, uten mer detalj enn nødvendig. En sykmelding i tre uker etter en operasjon trenger én linje. Et langt sykefravær for utmattelse trenger en vurdering av hvor søkeren står nå.
Uføretrygd er ikke et hinder i seg selv. Bufdir skriver at helt eller delvis uføre kan bli fosterhjem. For enslige søkere vil barnevernet se nøye på nettverket rundt.
Søkeren ber selv om attesten og leverer den videre. Det er i praksis et samtykke til at du gir opplysningene. Likevel lønner det seg å være tydelig i konsultasjonen:
Helsepersonelloven § 15 setter rammen. Attesten skal være "korrekt og bare inneholde opplysninger som er nødvendige for formålet". Samtidig skal den inneholde alt du bør forstå har betydning for mottakeren. Det betyr at en gammel kneskade ikke trenger en halv side, mens en nylig rusbehandling ikke kan utelates. Les mer om rammene i guiden om taushetsplikt og opplysningsplikt.
Vil søkeren trekke søknaden etter å ha hørt hva du må skrive? Det er søkerens valg. Du sender ikke attesten uten at søkeren vil det.
Helseattesten er ikke kanalen for en bekymring om barn som allerede bor i hjemmet. Har du grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt, gjelder opplysningsplikten til barnevernet uavhengig av attesten. Se guiden om bekymringsmelding til barnevernet.
Barnevernet er ikke medisinere. Skriv så en saksbehandler forstår det uten å slå opp.
| Svakt | Bedre |
|---|---|
| "F32.1, behandlet." | "Moderat depresjon i 2020 etter samlivsbrudd. Samtaleterapi og SSRI i 12 måneder, avsluttet 2021. Ingen nye episoder. I full jobb siden." |
| "Frisk." | "Har vært min pasient i 9 år. Ingen kjente sykdommer av betydning. Ingen faste medisiner. Ikke sykmeldt siste fem år." |
| "Drikker sosialt." | "Oppgir 3-4 enheter alkohol i uken, ikke daglig. AUDIT 3. Ingen journalopplysninger om overforbruk." |
| "Ser ingen hinder." | "Jeg vurderer at søkerens helse i dag ikke begrenser evnen til daglig omsorg for barn. Tilstanden har vært stabil i fire år, og søkeren har god innsikt i egne varseltegn." |
Ser du en reell begrensning, skriv det like konkret. Barnevernet kan da vurdere om familien passer for et bestemt barn, med ekstra støtte eller som besøkshjem i stedet for fosterhjem.
Helseattest for fosterhjem er ikke en NAV-erklæring. L-takstene gjelder derfor ikke, og attesten dekkes ikke av Helfo. Den regnes som en privat attest, der du selv fastsetter honoraret ut fra tidsbruk.
Avklar før timen hvem som betaler. Det finnes ingen nasjonal regel for om barnevernet dekker utgiften, og praksis varierer. Be søkeren sjekke med saksbehandleren sin. Se også oversikten over attester og erklæringer for hvordan du priser privat attestarbeid.
Et par søker som regel sammen, og hver voksen trenger sin egen attest. Sett gjerne av tid til to separate samtaler, selv om paret kommer samtidig.
☐ Riktig skjema fra Bufdir (bokmål eller nynorsk)
☐ Sjekket habilitet
☐ Avklart honorar og hvem som betaler
☐ Gått gjennom diagnoseliste, legemiddelliste og epikriser
☐ Hentet ut sykmeldinger, AAP og uføre siste fem år
☐ Forklart hva skjemaet spør om
☐ Spurt om psykisk helse, søvn, energi og belastning
☐ Spurt om alkohol og andre rusmidler
☐ Avklart om søkeren har behandlere utenfor fastlegekontoret
☐ Alle felt besvart, også med "nei" der det gjelder
☐ Diagnoser forklart i klartekst
☐ Konkret vurdering opp mot daglig omsorg for barn
☐ Opplyst om attesten bygger på begrenset informasjon
☐ Søkeren har fått lese attesten
☐ Attesten er journalført
Mange av de samme prinsippene gjelder for andre attester der du vurderer helse opp mot en oppgave, som vergemål og fremtidsfullmakt. Trenger du en rask vei fra journal til tekst, se guiden om hvordan du går fra journal til erklæring.
Søkerens fastlege, på Bufdirs skjema. Hver voksen søker trenger sin egen attest. Går søkeren til behandling i spesialisthelsetjenesten, kan barnevernet også be om uttalelse derfra.
Ja. Bufdir skriver at helseplager ikke utelukker noen. Barnevernet ser på stabilitet, hvordan tidligere episoder er håndtert og hva tilstanden betyr for hverdagen.
Ja. Uførhet eller kronisk sykdom trenger ikke være et hinder. Familiens samlede omsorgsevne og nettverk er det som avgjør.
Det er en privat attest, så Helfo og L-takstene dekker den ikke. Du fastsetter honoraret. Om søkeren får pengene tilbake, varierer, så søkeren bør spørre saksbehandleren sin.
Fem år. Skjemaet spør også om arbeidsavklaringspenger og om søkeren er varig eller midlertidig ufør.
Du skal ikke skrive den hvis du er inhabil. Utover det er pliktgrunnlaget svakere enn for lovpålagte attester, siden fosterhjemsforskriften ikke sier hvem som skal skrive helseopplysningene. De fleste fastleger skriver den likevel, fordi de har journalen og kjenner historikken best.

Legeopplysninger til søknad om sykehjemsplass: hva kommunen trenger fra fastlegen, mal du kan kopiere, eksempel på funksjonsbeskrivelse og sjekkliste.

Autismeutredning hos voksne: slik velger du mellom habilitering og DPS, samler utviklingshistorikk og skriver en henvisning som gir rett til utredning.

Henvisning til MR, røntgen og CT for fastleger: hva henvisningen må inneholde, berettigelsesvurdering, stråledoser, hastegrad og hvorfor den returneres.