SPK uførepensjon ved alvorlig astma

Dokumenter astmadiagnosen med spirometri som viser variabel luftveisobstruksjon: FEV1, FVC, reversibilitetstest, og eventuelt metakolinprovokasjon eller peakflow-variabilitet. Angi alvorlighetsgrad etter GINA-trinn og kontrollnivå. Ved alvorlig astma bør spesialistvurdering fra lungemedisiner eller allergolog foreligge.

Sykdomsforløpet skal beskrives fra symptomdebut med triggerfaktorer, eksaserbasjonshyppighet, prednisolonkurer, akuttbesøk og innleggelser. For SPK er det viktig å relatere dette til pasientens konkrete statlige stilling: undervisning, laboratoriearbeid, teknisk drift, sikkerhetsoppgaver eller annet arbeid med kulde, støv eller kjemikalier.

Behandlingshistorikken må vise at behandlingen er optimalisert. Dokumenter inhalasjonssteroider, LABA, LAMA, leukotrienantagonister og eventuell biologisk behandling. Angi etterlevelse, inhalasjonsteknikk og spesialistoppfølging. SPK forventer at adekvate behandlingsmuligheter er forsøkt før varig uførepensjon vurderes.

Funksjonsvurderingen bør beskrive fysisk kapasitet og triggersensitivitet konkret: gangdistanse, trappegang, toleranse for kulde, støv, røyk og fysisk anstrengelse, og hvor ofte eksaserbasjoner gir fravær eller behov for hvile. Dersom omplassering eller tilrettelegging er forsøkt, dokumenter hva som er gjort og hvorfor det ikke var tilstrekkelig.

Alvorlig astma er en kronisk tilstand. SPK forventer at behandlingen er optimalisert over tid og at alvorlighetsgraden er dokumentert med gjentatte spirometrimålinger og eksaserbasjonshistorikk over minimum 1-2 år.