Henvisning til DPS
Henvisning til DPS er aktuelt når psykiske symptomer gir funksjonstap som overstiger det som kan håndteres i allmennpraksis, kommunale tilbud eller avtalespesialistløp alene. En god henvisning må gjøre det lett for mottaker å vurdere alvorlighet, hastegrad, rett til helsehjelp og hva fastlegen faktisk ber om.
Kort svar
DPS-henvisningen må vise alvorlighet og funksjon
Beskriv aktuell psykisk tilstand, varighet, risiko, funksjonstap, tidligere behandling, kartleggingsskårer og hvorfor spesialisthelsetjenesten er nødvendig nå.
- Oppgi tentativ diagnose og konkrete symptomer, ikke bare ønsket om samtaler.
- Dokumenter suicidalitet, psykosesymptomer, rus, traumer og komorbiditet.
- Vis behandling som er forsøkt i primærhelsetjenesten og ønsket problemstilling.
Skjemaflyt
Fra dps-henvisning til utfylt skjema
Bruk diagnoseguiden sammen med hovedsiden for Henvisning (Henvisning) når du vil se både diagnosespesifikke råd og hele skjemaets struktur.
Veiledning
Klinisk veiledning
Ved DPS-henvisning bør du starte med problemstillingen: hva ønskes vurdert, og hvorfor er dette spesialisthelsetjenestens ansvar? Beskriv tentativ diagnose, symptomtrykk, varighet, forløp og utløsende faktorer. Dersom diagnosen er usikker, bør du beskrive differensialdiagnostiske spørsmål eksplisitt.
Funksjonstap er ofte avgjørende for prioriteringen. Dokumenter arbeid/skole, sosial fungering, egenomsorg, søvn, rus, somatikk og evne til å følge opp behandling. Bruk kartleggingsverktøy der det passer: PHQ-9/MADRS ved depresjon, GAD-7 ved angst, AUDIT/DUDIT ved rus og ASRS ved ADHD-spørsmål.
Risiko må alltid være tydelig vurdert. Oppgi suicidalitet, selvskading, vold/utagering, psykosesymptomer, alvorlig spiseforstyrrelse, rus og omsorgsansvar for barn. Dersom pasienten ikke er suicidal, skriv det eksplisitt når det er klinisk relevant.
Henvisningen bør også vise hva som er forsøkt: samtaler hos fastlege, kommunalt psykisk helsetilbud, medikamentell behandling med dose/varighet/effekt, sykmelding/arbeidstiltak og tidligere spesialistkontakt. DPS trenger denne historikken for å vurdere om riktig nivå er spesialisthelsetjenesten.
Felttips
Felttips for denne diagnosen
Konkrete råd for hvert felt i skjemaet, tilpasset denne diagnosen.
Problemstilling
Skriv konkret hva du ber om: diagnostisk vurdering, behandlingsoppstart, medikamentvurdering, traumebehandling, vurdering av bipolaritet, psykose eller alvorlig komorbiditet.
Aktuelt
Beskriv debut, varighet, forverring, symptomer og funksjonstap. Oppgi skårer med dato hvis du bruker PHQ-9, MADRS, GAD-7 eller andre verktøy.
Risiko
Dokumenter suicidalitet, selvskading, psykose, rus, vold/utagering og omsorgsansvar. Skriv også negative funn når de har betydning for hastegrad.
Tidligere behandling
List medikamenter med dose, varighet og effekt, samtaler/kommunale tiltak, tidligere DPS/avtalespesialist og pasientens behandlingsmotivasjon.
Hastegrad
Begrunn hastegrad med risiko og funksjonstap. Akutt fare skal ikke håndteres som ordinær henvisning; da må akuttpsykiatrisk vurdering brukes.
Fallgruver
Vanlige fallgruver
Unngå de vanligste feilene ved utfylling av dette skjemaet.
Henviser med for generell problemstilling
Unngå bare "ønsker samtaler". Skriv hva som skal vurderes og hvilken spesialistkompetanse som trengs.
Mangler funksjonsbeskrivelse
DPS prioriterer ikke bare etter symptomer, men etter alvorlighet og funksjon. Beskriv arbeid, skole, sosial fungering og egenomsorg.
Risiko er ikke eksplisitt vurdert
Suicidalitet, selvskading, psykose, rus og omsorgsansvar må være tydelig vurdert, også når funnene er negative.
Diagnosekoder
Relevante diagnosekoder
Koder du kan bruke ved denne diagnosen.
FAQ
Spørsmål om henvisning til dps
Har du andre spørsmål? Ta gjerne kontakt på kontakt@journalhjelp.no
Ordliste
Begreper som hører til denne guiden
Bruk ordlisten når du vil se forklaringer av begreper, krav og dokumentasjon som ofte dukker opp i samme skjema.
Henvisning
Skriftlig forespørsel fra fastlege eller annen henviser til spesialisthelsetjenesten om vurdering eller behandling av pasient.
Prioriteringsveileder
Helsedirektoratets veiledere som angir rettighetsstatus og frister for helsehjelp innen ulike fagområder i spesialisthelsetjenesten.
Tentativ diagnose
Foreløpig diagnose som legen stiller basert på tilgjengelig informasjon, i påvente av videre utredning eller bekreftelse.
Differensialdiagnose
Alternative diagnoser som må vurderes og eventuelt utelukkes når en pasient presenterer med symptomer som kan ha flere årsaker.
Komorbiditet
Tilstedeværelse av to eller flere sykdommer eller tilstander hos samme pasient samtidig.
Relaterte guider
Andre diagnose-guider for dette skjemaet
Se veiledning for andre diagnoser knyttet til dette skjemaet.
Depresjon
Henvisning ved depresjon
Angstlidelser
Henvisning ved angstlidelser
Barn og ungdom — BUP
Henvisning til BUP
Kneplager
Henvisning ved kneplager
Skulderplager
Henvisning ved skulderplager
Hofteplager
Henvisning ved hofteplager
ADHD
Henvisning ved ADHD
Brystsmerter
Henvisning ved brystsmerter
Magesmerter
Henvisning ved magesmerter
Hudforandringer
Henvisning ved hudforandringer
Søvnproblemer
Henvisning ved søvnproblemer
Øresus (tinnitus)
Henvisning ved øresus (tinnitus)
Ryggplager og isjias
Henvisning ved ryggplager og isjias
Hodepine og migrene
Henvisning ved hodepine og migrene
Kreftmistanke (pakkeforløp)
Henvisning ved kreftmistanke — pakkeforløp
Revmatologiske tilstander
Henvisning til revmatolog
Øyeproblemer
Henvisning til øyelege
Urologiske tilstander
Henvisning til urolog
Astma
Henvisning ved astma
Diabetes mellitus type 2
Henvisning ved diabetes
Endometriose
Henvisning ved endometriose
Allergi
Henvisning ved allergi
Kom i gang
Prøv Journalhjelp gratis
Ingen binding. Ingen kredittkort. Bare raskere skjemautfylling.